Håndtering av biting

[KjerstiM]

Ikke et aktuelt problem for meg, så dette er rent generelt. Som med det meste annet finnes det like mange løsninger som det finnes problemer hos hester og jeg er nysgjerrig på hva man gjør med hester som biter,- og ikke minst hvorfor.

Tenker i hovedsak på hester som har dette som en uvane, ikke hester som begynner å bite fordi de har vondter e.l.

Har en to år gammel hingst som i perioder har vært veldig oral.. han beit aldri men smånappet og skulle være bortpå meg med munn/ leppe hele tiden. Sånn at jeg gikk og ventet på et jafs.. Men det kom aldri (jafset) og nå er det helt slutt på alt av nafsing.

Uansett, jeg har hørt mange forskjellige måter å få hester til å slutte å bite på. Ytterpunktene- smekke til hesten eller ignorere bitingen. Så er det de som foreslår å legge kokvarme poteter under genser/ jakke i håp om at hesten brenner seg. Videre avlæring med klikker eller positiv forsterking. Osv.

Hvis vi tar ignoranse som eksempel. Altså pakke seg inn i tykke klær og la gampen gnafse i vei.. og så blir den visstnok lei når den ikke får respons? Jeg synes det høres helt merkelig ut.. er det noen som har prøvd dette med positivt resultat? Eller er det en av disse tingene som blir anbefalt fordi man har "hørt det fra noen som har hørt det fra andre"?
I en hesteflokk ville vel ingen hester funnet seg i å bli bitt gjentatte ganger bare på pur f. av en ungjypling uten å reagere?

Hører gjerne andres erfaringer!

[Torhild]

Jeg godtar kosenapping type henge litt i jakke-ermen min eller noe (L'Aristo hadde en periode der han "leide" meg når vi skrittet ned) men biting godtar jeg ikke, og gir de et klaps sammen med et høyt HEYY!! i det tennene rører meg.

[zeldis]

Jeg svarer på biting med sterk aversiv stimuli først og fremst i form av lyd, men her skal man jo trå forsiktig så hesten ikke lærer seg å glefse kjapt for så å stikke.
Min har lett for å ville bite i mange settinger (tynnhuda sak), jeg sier da skarp ahah når hun gjør det (samme lyd victoria stilwell bruker i 'it's me ord the dog', veldig effektiv den lyden :) ), og fortsetter med det jeg gjør til jeg kan gjøre det uten at hodet kommer mot meg. Typisk adferd ved dekken av/på og børsting av venstre skulder hos min, så fordelen er jo at jeg kan forutsi det (hesten er sjekket opp og i mente og det er ingen fysisk grunn å finne).

Ellers er jeg tilhenger at å la de ''straffe seg selv'', parelli har/hadde en greie med body blocks eller noe slikt, der man f.eks. bare holder albuen ut, så hesten stanger i albuen når de kaster hodet mot deg og får vondt, da har man ikke gjort noe mot hesten. Det er jo på en måte en videreføring av å ha en boble hesten ikke kommer inn i.

[KjerstiM]

Jøss, denne hadde jeg jammen glemt bort..!

Torhild
Jeg godtar kosenapping type henge litt i jakke-ermen min eller noe (L'Aristo hadde en periode der han "leide" meg når vi skrittet ned) men biting godtar jeg ikke, og gir de et klaps sammen med et høyt HEYY!! i det tennene rører meg.

Høres ganske likt ut som sneipen her hjemme. Han ville helst "leie meg" i alle mulige situasjoner. Det ble ganske slitsomt etterhvert,- jeg forstod ikke hvorfor han drev med dette og å få han til å slutte virket håpløst. Han gjorde liksom ikke noe "galt" og å irettesette han funket ikke.

Ved noen anledninger var det litt mer "prøve å ta tak med tenna". Ikke direkte glefsing, men dòg. Dette skjønte han intuitivt at ikke var greit og spratt overrasket tilbake av seg selv i det han forstod hva han holdt på å gjøre..

Etter beiteslipp i vår har nafsingen opphørt. Glidelåser og borrelåser er jo kjempespennende men jeg prøver å få han til å slutte med dette også. Han skvetter nemlig til hvis han "glemmer seg bort" og bruker tenna istedenfor leppa. Han bare åpner ikke kjeften først. I sommer dro han meg overende ved å holde fast i en skolisse.
Men jeg oppfatter det som uskyldig og kjefter ikke på han, satser på at det er noe han vokser av seg.. men jeg har ikke hatt andre hester som har holdt på sånn og synes det er ålreit å høre hva andre tenker.

Og en eller annen gang kan jo problemet bli aktuelt med andre hester.. bedre å være føre vàr!

[Lopke]

sier det samme som Torhild. Biting er NO NO!! napping og tigging er nesten umulig å oppleve især med unghest eller mange folk i stallen..
men biting er FY! da er det kraftig korrigering, som ved forsøk på spark.

[KjerstiM]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å ikke brøle ut dersom en hest hadde bitt meg. Og minst viftet med armene.. hadde jeg blitt overrasket nok ser jeg ikke bort fra at jeg hadde klasket til gampen også.

Men som jeg nevnte innledningsvis, praksisen med å ignorere biting (ikke napping, men biting!). Hva er tankegangen bak det? Har hørt flere snakke om det og også snakket med folk som mener det er "det eneste som hjelper". Uten at noen har kunnet gi meg et svar på hvorfor..

[Lipizzaner]

Jeg slenger meg på flere andre her som sier høy/skarp lyd og kroppsspråk som sier at biting er fy-fy.

Tror aldri jeg hadde orket å ignorere biting til det hadde gått over av seg selv. Hørtes fryktelig slitsomt ut.
Kanskje noen av de som har postitiv erfaring med å ignorere det, har hatt unge hester som har vokst av seg enkelte nykker?

[GryCat]

Det meste jeg kunne hatt å si om denne saken er sagt. Eneste jeg kjenner at jeg vil kommentere, er at å _overse_ en handling fra et dyr ALDRI har ført til noen korreks av nevnte handling i mitt dyrehold.

Eksempel: Skraping.

Enkelte mener løsningen er å overse det, så går det bort av seg selv. Dette har jeg forsøkt, men aldri fått til. Mulig de har rett, som sier jeg ikke prøver lenge nok eller er flink nok til å overse det. Men hvorfor skal jeg overse det? I mine øyne er skraping (etter godbit, få gå inn/ut, utålmodig osv) mas.

Mas går ikke over av seg selv - kanskje på enkelte hester, som ikke har veldig sterke meninger? Aldri møtt en slik hest.

Opplever at det er langt enklere å trene inn en korrigerende lyd som jeg bruker på alt jeg ikke ønsker av adferd. Lyden følges av en konsekvens om ikke hesten slutter med adferden. Dette prinsippet er så enkelt at det fungerer nå på alle stallens hester, egne og andres. Jeg kan stort sett korrigere en adferd på avstand på de fleste av dem.

Konsekvensen er så lite jeg kan, men så mye jeg må, for å få reaksjon. Den kan bestå i enten å fjerne et gode (stoppe å gå på vei mot porten hvis de vil inn), eller å være i fysisk kontakt (rygge unna dekkenhenger den vil rydde ned fra), til forlenget arm.

Jeg gjør ikke dette for å oppdra andres hester, men jeg ønsker ro i flokken og lite stress - og da korrigerer jeg f.eks om en hest lager uro ved å skrape eller lage annet vesen

[Lopke]

Enig i den. Ignorerer heller ikke, det hjelper sjeldent. Hesten bruker en adfærd for å få en reaksjon. Om man ikke responderer vil hesten markere tydeligere på samme måte eller på en annen. Men problemet er ikke løst.
Ved korrigering bør man derfor også være klar på hvorfor hesten gjør det og finne en løsning på det.

[GunnE]

Har en hingst på stallen (unghingst), som nå mister ballene sine. Han har vært helt ekstremt "oral" hele livet. Skikkelig plagsomt. Men når bitingen eskalerer til å bli så voldsom at han begynner å bli farlig, ja da går ballene! (Bitingen er ETT av problemene med denne hingsten.)
Jeg hadde en gang en "nafse" hest. Han sluttet med dette når han ikke lenger fikk godbiter i fra hånden.
Jeg har hatt en del unghingster, som har vært typisk "unghingst nafsere". Jeg har som regel gitt de en klyp i mulen. Samt sørget for å holde meg unna hodet deres i de verste periodene. Om de derimot kommer med kjeften åpen og en real "nå skal jeg ta deg" attitude", så har det ikke bare vært klyp i mulen, men en real dask med påfølgende brøl eller "merrehvin". Å bli bitt av en hest gjør jaskla vondt!! :/