Hestene.no for salg/sletting. Riktig person kan fornye populariteten til websiden som i mange år var et møtested for hesteinteresserte. Kontakt: info (at) efremtid.no
Billig regnskap
www.facebook.com%2Fgroups%2F2325817531
+ Svar til tråden
Side 1 av 17 1 2 3 11 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 166
  1. #1

    Hva kan vi forvente av hestene våre?

    Hei alle sammen! Dette er mitt første innlegg på Forumhest, og jeg startet en konto her etter å ha lest et par innlegg som fikk meg til å tenke på temaet; hva kan vi forvente av hestene våre? Det ser ut til at det er mange forskjellige meninger ute å går rundt akkurat dette, og mange andre tråder og innlegg rører dette temaet i forbindelse med andre temaer.

    Jeg leste tidligere i dag et innlegg om når man skal vite at det er på tide å stanse treningen, istede for å presse hesten videre. Eksemeplet som var brukt i dette innlegget var fra sprangtrening; hvis hesten er lei og ikke vil hoppe mer etter en stund, er dette da tiden for å vise hesten at "jo - jeg bestemmer", eller er dette tiden til å senke kravene, be om mindre, eller slutte helt. Mitt inntrykk var at mange ville tolket hestens "nei" til hinderet som et tegn på at vi som ryttere har bedt om for mye. Andre ville også senket kravene, bedt om mindre og så sluttet, mens andre igjen ville gjort et halvhjertet forsøk og se hvordan det gikk. Noen ville avsluttet treningsøkten der og da, av respekt for hestens valg om å si nei.

    Jeg synes disse meningene er interessante, og i min mening, krever svaret mitt et nytt innlegg. For slik som jeg ser det; handler det ikke om en situasjon. Det handler om et syn på hesten. Skal hesten få lov til å ha en mening, og skal hesten få lov til å si når nok er nok? Det er mange som synes det, og det er et humant syn. Men er det et trygt syn?

    Når jeg holder på medd hester, tenker jeg ikke på hva som er "menneskelig humant". Jeg er nødt til å sette meg inn i et tankesett som ikke springer ut fra hvordan JEG ville følt det, hvordan JEG ville taklet det, men hvordan en HEST ville sett på saken. Og da må jeg tenke på at en hest er et flokkdyr, og dette flokkinstinktet er sterkt knyttet opp mot overlevelsesinstinktet, fordi flokken gir hesten trygghet og større overlevelsessjanser. For at flokken skal fungere, er det en rang i flokken, og denne rangen gjelder dersom det er ti medlemmer i flokken, eller to medlemmer. I en flokk med to medlemmer, er den ene dominant, og den andre er underdanig og følger lederen. Dersom flokken består av en hest og et menneske, vil vi være den dominante. Vi er avhengige av dette for å ri hester på en trygg måte. Hesten er nødt til å respekte våre valg, dersom vi skal kunne ri ut på tur og vite at vi kommer helskinnet hjem igjen. Dersom hesten har lyst til å løpe, og jeg vet at rett rundt svingen er motorveien, er det helt nødvendig at jeg kan bestemme at hesten skal gå. Dersom vi trenger å krysse en elv for å komme ut av skogen, er det helt nødvendig at jeg kan si til hesten "vi skal krysse denne elven". Dette er noe som er naturlig for hesten; respekt for lederen og lederens valg. Dersom jeg rir en hest som tar avgjørelser, forteller det meg at hesten føler at den er lederen i flokken vår. Dersom hesten nekter å hoppe et hinder på banen, vet jeg at hesten føler det som sin rett å diktere hva vi gjør, når vi gjør det, hvor vi gjør det, hvor fort vi gjør det, eller om vi i det hele tatt gjør det. På sprangbanen er ikke dette det farligste i verden; men i en annen situasjon kan dette være farlig. For hesten er det ikke naturlig å samarbeide som "likeverdige". Det betyr ikke at vi ikke skal respekte hesten vår, men snarere at vi skal respektere hestens naturlige tankesett og behov. Å være leder i begynnelsen av timen, og så ta baksetet og la hesten være lederen, styrker ikke forholdet mellom hest og rytter. Det skaper en forvirret hest, på lang sikt en hest som føler at valgene er hans, og ikke ditt, og dermed potensielt farlige situasjoner. Å tillate hesten å si nei, er et farlig valg, slik som jeg ser det, og også et urettferdig valg hvis vi tidligere har foventet at hesten skal høre på oss. Hver interaksjon hesten har med andre hester eller mennesker, vil alltid foregå utfra en mentalitet om "hvem er lederen". Alt jeg forventer av hestene mine, er at de aksepterer meg som lederen. Slik faller alt det andre på plass. Hvis jeg er lederen kan jeg forvente at hesten hopper over det siste hinderet også, at hesten krysser elva, at hesten holder gangarten jeg har bedt om - fordi hesten respekterer mine valg og min autoritet i flokken dens. Dermed blir det heller, på lang sikt, ingen krangling eller maktkamper.
    Mange liker ikke tanken på dette forholdet, men det er akkurat dette forholdet som er naturlig for hesten, og dermed det forholdet hesten kan forstå. Dersom man ikke vil være en leder, kan man i min oppfatning heller ikke forvente å ha en trygg og villig hest.

    Dette er mine tanker om emnet, men jeg er spent på å høre andre synspunkter og hva folk generelt mener er rikig i en situasjon hvor hesten sier nei, og hva folk mener om forventningene vi kan stille til hesten.

  2. #2
    Ble litt skumlesing pga ekstremt mye tekst uten mellomrom.
    Jeg syns du høres ut som en dårlig leder om du ikke lytter til dine "undersåtter". Det som gjør at for eksempel jeg ikke ville fortsatt å tvinge en hest til å hoppe er at det kan være noe galt. Jeg mener at det aldri er hesten sin feil når ting ikke fungerer slik rytter ønsker.

    Jeg syns det er utrolig arrogant å mene at man har rett til å tvinge et annet individ til noe som gjør vondt for eksempel, bare fordi man er menneske og det andre individet er et dyr. Eller syns du kanskje det er ok i menneskeverden også? Hvis du er leder i en bedrift, og de som jobber for deg har jobbet og slitt med en oppgave hele dagen, personen har kjempevondt i en skulder, og ønsker å slippe siste kvarteret på jobb. Pisker du vedkommende videre, selv om bedriften overlever fint uten at den ansatte jobber siste kvarteret?

    Legge til litt: Det er ikke evnen til å tvinge gjennom noe som gjør deg til en ekte leder for hesten, men evnen til å ta de rette valgene, og kanskje ikke be hesten gjøre noe som for den er umulig akkurat den dagen. Da blir det heller ingen maktkamp, og ingen taper
    Sist endret av carambee : 29-12-2012 kl 18:50

  3. #3
    Jeg kunne kanskje vært klarere i teksten min ser jeg, og jeg skal prøve å utdype litt bedre. Jeg prøvde (selv om det ikke ser slik ut) og fatte meg så kort som mulig.

    1. Å lytte til hesten. Det er vesentlig å lytte til hesten, men dette må skje FØR man ber hesten om noe. Straks jeg har bedt om noe forventer jeg at hesten gjør sitt beste og lystrer meg. Det jeg må passe på, er å be om noe jeg kan få. Det betyr ikke at jeg ikke kan presse hesten ut av komfortsonen, for det vil jeg. Men jeg vil ikke presse for langt, for fort. Til eksempel: på en ung hest ber jeg den ikke om å gå to mil, jeg ber om en kilometer eller to. På en redd hest, ber jeg ikke den om å hoppe en meter høyt, men tretti cm. På en hest som har vondt, ber jeg ikke om å gjøre komplisert dressur. Gir dette mening? Å være en god leder i min mening, er å forvente at hesten gjør sitt beste, og det jeg ber om - men jeg velger hva jeg ber om med omhu, og prøver å ikke å være urettferdig.

    2. "Arrogant å tvinge et annet dyr til å noe som gjør vondt". Det ville jeg aldri gjort, men jeg ser at jeg ikke har nevnt dette i teksten min. Som sagt; man valger hva man ber om med omhu. Når det kommer til det å "tvinge", er det et negativt ord jeg aldri bruker. Men jeg er dominant, og jeg bestemmer. Dette er ikke arrogant, fordi dette er naturlig for hesten. Man kan se på hestene ut i flokken, og se at lederhesten bestemmer at hun får spise først, hun bestemmer om de andre hestene får komme nært og spise sammen med henne, hun bestemmer om de ikke får lov til det, og hun disiplinerer dem når de ikke lystrer henne. Når de så følger henne, viser dette at de ikke ser på henne som en slem eller ond hoppe; men som en leder. Det er en annen verden for hestene og for menneskene, og jeg synes ikke det er arrogant å sette seg inn i hvordan hestene ser på verden, og prøve å tilpasse treningen etter et språk og en måte som de forstår. Det handler ikke om "å piske noen videre", men å forvente at hesten aksepterer deg som leder, på lik linje som den akspeterer lederrollen til lederhesten ute i flokken. Det er mange aspekter til hestepsykologi, adferd og trening, og dette er bare en liten bit av det store bildet.

  4. #4
    Ja men da er vi straks mer enige. Jeg leste første innlegg som om du mente at hesten SKAL uansett. Men når man kun ber om ting som er rettferdige, så er jeg enig i at det er dumt å gi seg. Man har fremdeles gått for langt, siden det tydeligvis er for mye, men da får man ta lærdom av det og gjøre det lettere neste gang.

  5. #5
    Ja jeg skjønte nok at det var litt misforståelser ute å gikk :) Og del to, som i grunn kunne blitt et innlegg for seg selv; er at vi må kjenne igjen når hesten sier nei fordi den føler at den ikke kan, eller når hesten sier nei fordi den ikke vil og ikke respekterer våre valg. Jeg vil alltid presse hesten ut av komfortsonen, for det kan gi meg svaret på dette. Men igjen; man presser ikke hesten til et punkt hvor hesten virkelig ikke føler at den kan klare noe, med mindre vi kan vise den at "jo, du kan klare dette", og begge kommer ut som vinnere.

  6. #6
    I teorien høres det veldig bra ut at du som leder tar ansvaret for å ikke be om for mye. Men i praksis er det sjeldent sort-hvitt hva som er for mye. Selv med årevis og haugevis av erfaring vil en stadig komme ut for situasjoner med hest der en har bedt om for mye, og enda oftere situasjoner hvor en blir usikker på om en har gjort det.

    Forøvrig er det min oppfatning at en fint kan være leder for hester uten å aktivt dominere dem. Jeg personlig ønsker ikke å være alfahoppe i flokken. En som hestene kaster seg unna ved minste aggressive signal, og som aldri kommer innenfor min personlige sone uten å bli invitert. For meg blir aktivt dominerte hester "hjernedøde", og det synes jeg både er trist og kjedelig.

    Hesten er for intelligent til at den lar seg lure til å tro mennesket er en artsfrende. Vi kan alltids bruke deres kroppspråk som et hjelpemiddel i vår kommunikasjon med dem, men suksessen vår er først og fremst tuftet på deres iboende og normalt umåtelig store vilje til å gjøre til lags.

  7. #7
    Et spørsmål i denne sammenheng som er åpner for litt filosofering:

    Hvor vanlig er det med hester man kan være 100% leder for?

  8. #8
    Det siste spørsmålet ditt synes jeg er utrolig godt! Min mening og erfaring er at med hester som tidligere har vært tillatt å være leder i flokken mellom hest og rytter, er sjansen for at man kan være 100% leder for dem; lik null. Man kan oppnå åtti, kanskje nitti, men med hester som tidligere har vært vant til å være leder og å ta avgjørelsene med mennesker, vil man neppe bli kvitt det at hesten stiller spørsmål til hva du gjør, eller kommer med egne forslag, eventuelt prøver å bestemme over oss. Det betyr ikke at de ikke kan bli forholdsvis gode og trygge, men man vil nok ikke oppnå 100%.
    Med hester som fra de er føll av blir lært at mennesket er lederen, blir det en annen sak. De hestene vil vokse opp med et syn på mennesker som ikke har noe med frykt å gjøre, men med naturlig respekt som ikke har blitt tatt bort da de var små, og det er disse hestene jeg synes er morsomme. Man kan aldri ta fra de personligheten (og hvorfor skulle man ville det?), men man kan ha repsektfulle og lydige hester likevel.

  9. #9
    Og et lite tillegg; jeg tror ikke hester er så intelligente at de kan sette seg inn i menneskelig psykologi. De vet at vi ikke er artsfrender, men jeg tror ikke de vil være i stand til å forstå at vi ikke tenker og oppfører oss som de gjør. Det er nettopp derfor jeg (men dette er kun min personlige mening), føler at vi har et ansvar i å lære oss hvordan deres psykologi fungerer. Jeg tror aldri hester vil kunne være i stand til å tenke UTENFOR boksen av å være hest, og min erfaring er at dette er noe vi kan utnytte til det beste.

  10. #10
    Siter Opprinnelig skrevet av Marija Vis innlegg
    Det siste spørsmålet ditt synes jeg er utrolig godt! Min mening og erfaring er at med hester som tidligere har vært tillatt å være leder i flokken mellom hest og rytter, er sjansen for at man kan være 100% leder for dem; lik null. Man kan oppnå åtti, kanskje nitti, men med hester som tidligere har vært vant til å være leder og å ta avgjørelsene med mennesker, vil man neppe bli kvitt det at hesten stiller spørsmål til hva du gjør, eller kommer med egne forslag, eventuelt prøver å bestemme over oss. Det betyr ikke at de ikke kan bli forholdsvis gode og trygge, men man vil nok ikke oppnå 100%.
    Med hester som fra de er føll av blir lært at mennesket er lederen, blir det en annen sak. De hestene vil vokse opp med et syn på mennesker som ikke har noe med frykt å gjøre, men med naturlig respekt som ikke har blitt tatt bort da de var små, og det er disse hestene jeg synes er morsomme. Man kan aldri ta fra de personligheten (og hvorfor skulle man ville det?), men man kan ha repsektfulle og lydige hester likevel.
    Av føll som kun erfarer at mennesker er leder, hvor mange vil du anslå man kan være absolutt leder for? Nå har jeg litt problemer med begrepet absolutt (eller 100%) for jeg er relativist på mange felter. Men la oss gå ut fra at vi med absolutt her mener en hest som aldri vil trosse deg hardt nok til at du må gi etter.

Informasjon om denne tråden

Brukere som leser i denne tråden

Det er 1 brukere som leser i denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

     

Lignende tråder

  1. Noen har klippet hestene våre!
    Av Ada-Marlene i forumet Diverse
    Svar: 24
    Siste innlegg: 15-10-2012, 18:02
  2. hva kan forvente av en hovslager?
    Av ZK i forumet Høver og hovpleie
    Svar: 7
    Siste innlegg: 22-05-2007, 16:20
  3. Duller vi for mye med hestene våre?
    Av Flashback i forumet Hestens stell og helse
    Svar: 47
    Siste innlegg: 05-05-2007, 11:36

Regler for innlegg

  • Du kan ikke opprette nye tråder
  • Du kan ikke svare i tråder
  • Du kan ikke legge til vedlegg
  • Du kan ikke endre dine innlegg