Livet kan gå opp og ned - det vet vi vel alle.....
Har vært heste interessert hele mitt liv, begynte som stalljente i 1970, familien kjøpte egen hest i 1983, og så hadde vi avl og bruk av nl-hest i mange år, samt at jeg drev med terapiridning. Så ble det sykdom og død i familien på tidlig 80-tall, med far, mor og min mann som gikk bort, samt at jeg selv ble funksjonshemmet - og jeg vurderte hestehold som umulig i 2003. Men to år senere fikk jeg mulighet til å få min gamle hest tilbake, og da sa jeg ja.
Selv om trygde"lønn" egentlig ikke er tilpasset hestehold, har vi tilpasset livet til å holde en gammel hest, som er en solstråle og til kosebruk. Men den dagen hun takker for seg, vet jeg ikke om vi skaffer ny hest, da det vil kreve mye arbeide - fra andre enn meg - så det er et stort spørsmål. Det er mange som vil selge meg hest, for å si det sånn.
Det er sikkert fler enn meg som må vurdere å ta en hestepause - men ikke alle som gjør som meg: Å begynne igjen..... Det må være opp til hver enkelt.