Hestene.no for salg/sletting. Riktig person kan fornye populariteten til websiden som i mange år var et møtested for hesteinteresserte. Kontakt: info (at) efremtid.no
Billig regnskap
www.facebook.com%2Fgroups%2F2325817531
+ Svar til tråden
Side 1 av 6 1 2 3 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 58
  1. #1
    ser snart bare flekker ;) Dunjar sin avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Sted
    Årnes
    Alder
    31
    Innlegg
    2.527

    Slutte med hest eller fortsette som før?

    Hei.

    Jeg har sittet litt i tankeboksen en god stund, og vurderer veldig frem og tilbake hva jeg skal gjøre på hestefronten fremover.
    En del av meg sier at tiden nå er inne for å gi meg med hest, en annen del synes jeg skal fortsette.

    Grunnen til jeg ønsker å slutte er fordi jeg vil bruke mer tid på samboer, venner, familie og det å kunne reise bort når vi føler for det, og selvsagt for økonomien.

    Grunner til at jeg ikke ønsker å slutte er hestene, og det å ha gleden av å omgå de hver dag. Ri lange turer og kunne slappe av med dem.

    Ser i natt at nå mens jeg våker over syk hest, kommer det en hel masse tanker..både dersom det skulle gå galt med henne, og om alt ordner seg. En del av meg sier til meg at siden jeg blir så uvel og urolig med syk hest, er dette noe som kommer til å gnage på meg lenge fremover, frykten for syk hest igjen, og alle utgiftene vedrørende det.

    Økonomien er stram om dagen da jeg bare jobber 60%, og har to hester. Sier seg selv at det ikke er så mye igjen til meg da. Før synes jeg det var helt ok og la alt jeg hadde gå til hestene, nå derimot begynner jeg å smake på det at det hadde vært godt å slippe.

    Jeg får vondt inni meg av å skrive dette, men jeg vet egentlig hva som er den beste avgjørelsen, uansett hvor jævelig jeg har det den dagen stallen er tom og den ikke fylles på ny..

    Jeg og samboeren min planlegger jo å stifte familie, og med både det og bryllupp i tankene er det igjen flere elementer som sier jeg bør gi meg nå mens leken ennå er god...og har tid..

    Det kommer til å bli rart å være uten hest etter 6 år med hest rundt meg 24/7.

    Får enda dårligere samvittighet av at det var pga syk hest jeg virkelig fikk frem disse tankene igjen...ikke pga rent økonomisk, men fordi jeg ikke har nerver til å gå å se hestene mine bli syke. Det krever såpass å være sterk gjennom en slik periode.

    Hest skal jo være gøy, og med tanke på hvor ofte jeg rir og holder på med dem i forhold til utgiftene blir hver ridetur i grunnen ganske dyr.. for nå rir jeg vel 3-4 dager i uka i forhold til hver dag for noen år siden.

    Jeg føler heller ikke det er rettferdig ovenfor hestene og la de stå så lenge..

    Dette var min lille utblåsning en torsdags natt...vondt i magen som sagt av å skrive dette, men vil høre hva andre tror er best løsning for meg også, selv om jeg vet svaret i grunn selv..
    "Gleden over å lykkes må alltid overskride frykten for å mislykkes"....-Gro Helen Tørum

  2. #2
    Usosial tulling flaana sin avatar
    Ble medlem
    Aug 2007
    Sted
    Forblåst sted sørpå
    Innlegg
    3.934
    Hest skal være gøy. Men i perioder det mindre gøy, jeg tror alle opplever det en eller flere ganger.

    Jeg har også hestene hjemme, gjør alt selv og har nesten ikke hjelp utenfra. Har ei jente som rir en dag i uka, men jeg må likevel være med å stelle dem. Skal jeg reise bort ordner det seg som regel siden jeg har det ganske lettstelt, og det MÅ ikke møkkes ute om jeg er borte en helg.

    For min del kommer jeg nok aldri til å bli hesteløs, skal aldri si aldri men... Jeg har hatt hest på heltid i 17 år nå faktisk (hvor ble årene av???) og de er en del av familien. Det har vært perioder der jeg kun har gitt dem det nødvendigste stellet, en klø på halsen og lovnad om mer tid etterhvert. Hestene har det fint likevel, de går på utegang og kan rusle rundt så mye de vil. Jeg har hatt (har) ordentlig syk hest som har kostet meg mye, men jeg er likevel utrolig glad for å ha henne her.

    Bekymringer får man uansett som voksen. Vaskemaskinen går i stykker i februar når kontoen er skrapet etter jul, veiavgift og nrk lisens... Et familiemedlem får kreft. Det er utrivelig på jobb. Det er utrolig hva man må takle, så for min del blir en syk hest ingenting i forhold. Som regel ordner det seg greit og lysten til å bare gi vekk hele stallen forsvinner igjen

    Mannen min ser hvor utrolig mye det betyr for meg å ha stallen å gå til, så han støtter meg 100% uansett. Blir det snakk om familieforøkelse er han helt klar på at det er hans barn også og skal selvsagt ta ansvar for barnet når jeg er i stallen. Og jeg MÅ ikke bruke 3 timer hver eneste dag heller, om det skulle bli knapt med tid pga andre omstendigheter. Jeg merker det utrolig på humøret mitt om jeg ikke får noe kvalitets heste-tid på en uke, jeg blir lite trivelig å være rundt - noe han sikkert har merket

    Uansett så er det DITT valg, og bare du som kan avgjøre hva som er riktig for deg. Lykke til

  3. #3
    Signerer Flaana veldig.

    Jeg har hest på 7.ende året selv, og i perioder får de ikke så mye oppmerksomhet og mosjon som jeg skulle ønske. Noe bunner i økonomi, noe i tid, og noe i energi. Det er ikke alltid kabalen går opp, men jeg har vært gjennom det før, og vet at jeg karrer meg gjennom det denne gangen også. I mitt første møte med en sånn periode, valgte jeg å sette bort hesten på helfôr i et år. Da fikk jeg smake på hvordan det var å ikke ha det daglige ansvaret, samtidig som jeg slapp noen økonomiske utgifter på henne. De to-tre første månedene føltes det ganske greit å ha tid til alt det jeg aldri har hatt tid til ellers; jeg fikk smake litt på det å ikke være bundet til fôringer, stell og trening av hesten. Det å kunne dra på spontanturer uten noen som helst slags form for planlegging, ha tid til både venner, familie, kjæreste, skole og jobb. Rett og slett litt ekstra frihet.

    Men så gikk månedene, og jeg kjente at jeg manglet noe veldig vesentlig i hverdagen. Intet overlykkelig fjordingtryne som løp meg i møte idét jeg gikk ned trappa, ingen fjording som kjente igjen skolebussen og nærmeste kjente hver en bussavgang. Jeg hadde ingen hest å gå til på vanskelige dager, ingen "trøstegiver" når jeg trengte det. Jeg hadde ikke alltid noe å gjøre, når jeg kjedet meg som verst og virkelg ikke ante hva man egentlig brukte livet til. Hverdagen uten hest er klisjéete nok en hverdag uten mening for meg, og jeg har aldri angret så intenst på noe i hele mitt liv, som da jeg satte bort det kjæreste jeg har. Ikke hadde jeg noen hest som kunne dra meg ut av sofaen når alt gikk på tverke heller.

    Fjordhoppa mi er et vesen som er hinsides glad i mennesker, og som virkelig elsker å få bli med ut - om så bare i hagen for å gresse. Hun er overlykkelig bare hun blir børstet og stelt litt med. Enda bedre er det naturligvis om hun får seg en tur også, men hun krever det ikke - hun er glad så lenge hun er hjemme, og tåler godt å ha en rolig periode innimellom. Den andre hesten er jo bare 1,5 år enda, så hun har jeg ikke større bekymringer for.

    Det er klart, økonomisk krevende er det å ha hest. Jeg sitter med 2 hester og en 70%-stilling selv, og har jo både billån og faste månedlige utgifter i tillegg. Det blir ikke mye rart igjen til meg selv, men jeg har smakt på begge deler - og hestene blir definitivt hos meg. Det de gir meg i hverdagen kan rett og slett ikke måle seg med de ekstra slantene jeg kunne hatt dersom jeg kvittet meg med dem.

    Du kjenner deg selv best, så noen fasitsvar kan jeg ikke gi deg. Men før du kvittet deg med dem for godt, ville jeg fått en "prøvesmak" på forhånd, så du ikke blir sittende igjen med angeren hvis det skulle vise seg at du velger feil
    .
    - Du setter ikke spor der hvor alle andre går

  4. #4
    ser snart bare flekker ;) Dunjar sin avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Sted
    Årnes
    Alder
    31
    Innlegg
    2.527
    takk for deres historier :)

    Jeg vet innerst inne at det kommer til å bli fælt om jeg velger å ikke ha hest. De har vært terapi for meg gjennom vonde perioder, men jeg har alltid dårlig samvittighet over å ikke bruke de nok. Det er jo en fjording og tinker, og ingen av de trenger så veldig mye aktivitet. Begge går vanligvis på utegang, og trives svært godt med det. Så det er jo ikke så vanskelig å få foreldrene min til å fore f.eks. om vi drar bort på hytta.
    Men je skulle så gjerne vært på hytta mere...fristedet mitt.. desverre kan jeg ikke ta med hestene dit, da det er "hyttefelt".

    Jeg må nok gå mange runder med meg selv, vri hver krone for å se utgiftene. Jeg følte meg sikker i natt, nå litt mer usikker.

    Det skyldes nok det nære båndet jeg har til hesten min, spesielt etter i natt med så mye vandring og håp om at hun skal bli bra. Hun er det beste hesten jeg har hatt noen gang, min terapeut og "mentor" innen det å bli trygg på hesteryggen igjen. Om jeg selger henne vet jeg at jeg må svelge en flokk kameler, og antakelig aldri tilgi meg selv.

    Kan som nevnt her, sette henne bort på helfor en periode å se åssen det er. Regner med savnet vil melde seg relativt fort.
    Fjordingen har jeg på helfor pr.nå og er veldig knyttet til han også. men om jeg tar avgjørelsen med å ikke holde på med hest igjen, vet jeg at han i det minste har ett veldig godt hjem hos eieren sin. Noe annet med en hest som må selges.

    Tinkeren er min 3 hest, hadde først Dunjar, trofast fjording med stahetsnykker..aldri var han syk eller halt, men han og jeg vokste fra hverandre. Han lever i dag livets glade dager 4 mil herfra som terapi hest. Så jeg endte opp med å kjøpe dølahesten Bron. Han var en staselig hest med mye bagasje. Han ble for tøff for meg da han hele tiden testet grenser over det normale, og jeg fant ut å selge han.
    Jeg var pr da en svært engstelig rytter og livredd for å ri alene.

    Katinka ble da redningen min, og hu har sakte men sikkert bygget meg opp til å bli trygg igjen. Hu er en sterk og modig ponni, og det gjorde meg ufattelig vondt å se de smertene hun hadde i går kveld. Og jeg gråt og gråt mens jeg leide henne, og noen tårer falt i natt også.. På morgenkvisten da jeg synes hun virket bedre tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg aldri kan selge denne hesten, etter alt hu har "gjort" for meg.

    Nei det er ikke noe enkelt valg jeg står ovenfor. Jeg vurderer å jobbe litt ekstra på si, men vet at helsa mi sier stopp om jeg jobber over 80%.
    "Gleden over å lykkes må alltid overskride frykten for å mislykkes"....-Gro Helen Tørum

  5. #5
    Hva med å halvere hesteholdet - altså sende hjem igjen helfôrhesten, og kun beholde din egen? Forstår det sånn at du har hestene hjemme, men du vil i såfall kanskje kunne leie ut en plass eller to på utegangen, for en billig penge? Eventuelt kan du låne ut gratis plass, mot at vedkommende tar fôringer og møkking de gangene du drar på hytta? Da vil du jo i såfall både ha selskap til hesten du sitter igjen med, og få frigjort litt tid til å reise.
    .
    - Du setter ikke spor der hvor alle andre går

  6. #6
    Tinkertanker ellbell sin avatar
    Ble medlem
    Nov 2006
    Sted
    Heradsbygd
    Alder
    31
    Innlegg
    2.140
    Bilder
    23
    Jeg identifiserer meg litt med deg altså. Er litt der selv. Jeg tror nok at jeg hadde valgt å være fôrrytter eller noe en stund OM det skulle skje hesten noe nå. Det hadde vært deilig med en liten pustepause...

    Men samtidig er hesten min litt sped.ped. Det er ikke bare bare å selge ham synes jeg. Ikke fordi jeg ikke tror det finnes andre der ute som er like bra og bedre hesteeiere enn meg, men fordi jeg alltid vil føle et slags ansvar for ham. Hvor er han, hva brukes han til, har han det bra, vil han bli solgt igjen? Det holder meg tilbake i hvert fall.

    Jeg jobber også 70% og ser at økonomien blir noe frynsete. Det plager meg at jeg aldri skal ha råd til å gå til tannlegen eller få spart opp en buffer liksom... Samtidig vet jeg at det er midlertidig og at jeg kommer til å få 100% jobb etter hvert, så da får bare hesten tusle litt en periode. Jeg føler veldig på at han er 12 nå og en stor, tung type og at skal jeg ut å starte må det gjøres nå... Men men.

    Jeg tror greia er at jeg tidligere hadde personligheten og identiteten min sterkt knyttet opp mot hest og nå føler jeg det er veldig mange andre ting som definerer meg like så mye. Det var greit å bruke 80% av tid og penger på hest når hest var 80% av livet ditt, eller mer. Det var greit å bruke alle fridager, ferier og helger på hesten. Nå er det en million andre ting som jeg digger å gjøre, som jeg vil bruke tid på og som jeg vil prioritere, og DA kjenner jeg på at like store prosentandeler av pengene går til hesten som før...

    Lykke til med tenkinga! Du er ikke alene!! =)

    Only those who greatness see in little things, worthy are the simple, are happy in their ways. -Runrig-

  7. #7
    Det må være noe med denne årstiden - jeg har også gått noen runder med tanker om å selge hesten i det siste. Har hatt et år med unormalt mye skader og utgifter, en hest som overhodet ikke fungerer når han skal ha ro og hvile, han tester meg konstant og oppførselen hans kan til tider drive meg til vanvidd.
    Jeg har tenkt mye på om det er verdt det, om jeg får igjen for alt slitet og utleggene jeg har. Men; det vil alltid være perioder med motgang når man har hest. Kanskje spesielt på denne tiden av året, og når man da kombinerer det med skader og masse ekstrautgifter, så tester det tålmodigheten!

    Men jeg har det akkurat som deg; etter å ha fulgt hesten igjennom skade/ sykdom, så føler man at man får et tettere bånd. Jeg opplevde at bare en liten ridetur i skogen gjorde så mye med humøret og motivasjonen, og nå ble endelig min hest friskmeldt og da blir alt så mye lettere.

    Jeg har også hytte, som familien min faktisk ønsker å leie ut, ettersom vi ikke bruker den nok. Jeg har lyst å være der oftere, som i helgene, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Vi har dugnadsstall, og jeg må bidra med fôringer og utslipp, kan ikke bare dra bort hver helg, selv om jeg skulle få noen til å passe hesten min. Jeg har derimot mulighet til å ha med meg min, så dersom vi er borte for en lengre periode, og jeg har en selskapshest, så går det an å ha hesten med, heldigvis.

    Jeg synes forslaget til EinsteinJr var bra - kun ha èn egen hest, så halverer du ihvertfall arbeidet, og lei ut en stallplass. På den måten kan du få selskap i stallen og på turer, det gjør noe med motivasjonen og humøret også. Og da kan dere kanskje komme til enighet om at dere passer hverandres hester f.eks. annenhver lørdag - da går det jo an å reise bort fra fredag til søndag? Sett at du finner den rette personen, da... Lykke til! :)
    Sist endret av linn_elvoey : 15-11-2012 kl 11:35

  8. #8
    hva med å annonsere etter litt hjelp? Få noen flinke hestepassere? Gjerne et par venniner som kan ri sammen som kan ta seg av "driften" når du er på hytta?

    Jeg tror alle som har holdt på med/holder på med hest har gått akkurat samme rundene som deg. Hest krever mye; tid,penger, hensyn, organisering. Det kan være sunt å få hest litt på avstand innimellom, selv om det til tider er tungt, skal de kjekke dagene veie opp for de tunge. Det virker som om du er veldig glad i hestene dine, så kanskje bare litt avlastning kan være det du trenger en periode?

  9. #9
    ser snart bare flekker ;) Dunjar sin avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Sted
    Årnes
    Alder
    31
    Innlegg
    2.527
    det er "godt" å se jeg ikke er alene om denne tankegangen.

    Jeg har tenkt tanken å leie ut stallplasser igjen, og på den måten få litt ekstra hjelp. Det som er problemet er at stallen ligger såpass "utenfor" sentrum at mange vegrer seg å ha hest oppi her. De fleste herover vil ha ridehus.

    Jeg tenker alikevel å legge ut en annonse så får vi se. Jeg synes det hadde vært koselig å hatt noen å ri med, da er det ikke sikkert ting hadde vært så kjedelig heller.

    Jeg prøver å tenke løsninger hele tida, men typisk nok så er jo november/desember de mnd der man ofte trenger penger til forsikringer, julegaver og andre ting, og sliksett blir det mindre til dyrene. Selvsagt ikke så lite at det går utover dem! Men at de kanskje får nøye seg med en slitt schabrack noen mnd til.(for å sette det på spissen)

    Jeg kunne alltids sende hjem fjordingen, men noe i meg vil ikke det heller, føler jeg har tatt på meg ett ansvar der som jeg bør holde. Samtidig som han er "mamma" sin hest som hun skal ta seg av og lære seg å ri på nyåret. Så kommer jeg meg over nyttårs kneika skal nok ting se lysere ut...
    "Gleden over å lykkes må alltid overskride frykten for å mislykkes"....-Gro Helen Tørum

  10. #10
    Jeg har hatt vurderingen om å slutte med hest på grunn av familie, tid og økonomi. Mannen min støtter ikke mitt hestehold, og synes jeg kunne solgt hesten for lenge siden. Det tar veldig på at han "griner" litt hver gang jeg skal i stallen..

    Men jeg har funnet ut av jeg blir helt på felgen (deprimert) hvis jeg ikke har stallen å gå til. Dessuten står jeg på verden beste sted, og vi har det beste miljøet en kan tenke seg. De fleste vennene mine har jeg i stallen, så hvis jeg slutter vil jeg ikke få det sosiale. Ja, jeg kan opprettholde kontakten selv om jeg slutter med hest, men det er så sårt for meg, så jeg tror ikke jeg hadde klart å være rundt hestefolk som snakket hest hele tiden. Så for meg er all in og all out. Og da mister jeg en del venner :(

    I år som jeg har vært plaget med depresjon, så har hesten og stallen hjulpet meg ubeskrivelig mye

    Akkurat nå jobber jeg ikke, og det å nyte livet i stallen nå her helt konge! Når jeg begynner å jobbe igjen vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke hvordan dette med hest stille seg da. Det må jeg nesten se når den tid kommer.
    Hollywood og Henriette

Informasjon om denne tråden

Brukere som leser i denne tråden

Det er 1 brukere som leser i denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

     

Lignende tråder

  1. Begynne på nytt, eller fortsette der jeg slapp?
    Av Dunjar i forumet Generell ridning/trening
    Svar: 8
    Siste innlegg: 21-12-2008, 12:58
  2. Slutte m hest?
    Av Hammer`N i forumet Jobb/utdanning
    Svar: 4
    Siste innlegg: 28-02-2008, 22:24
  3. Klikkertrening: Slutte å klikke eller slutte å gi godbit?
    Av _Mee_ i forumet Natural Horsemanship
    Svar: 14
    Siste innlegg: 02-02-2008, 20:22
  4. Svar: 8
    Siste innlegg: 13-09-2007, 02:17

Regler for innlegg

  • Du kan ikke opprette nye tråder
  • Du kan ikke svare i tråder
  • Du kan ikke legge til vedlegg
  • Du kan ikke endre dine innlegg