PDA

Se full versjon : Knurrende hund... Lederskapsproblemer?



Gudhild
15-03-2013, 03:45
Jeg må jo spørre dere igjen da siden hunden har begynt med noe nytt rart og jeg er så nysgjerrig på årsaken.

Hun har en tendens til å hente klær og da spesielt sokker fra skittentøyskurven(hun tar av lokket:giggle:) og fra tørkestativet og løper rundt og leker med den. Siden hun har en del sokker på samvittigheten fra barndommen sin, så begynner sokkeskuffen og bli mager så vi vil jo helst ta fra henne sokken. Men da jeg eller samboer sier nei til henne, så knurrer hun. Hun viser ikke noen form (som vi ser) av truende kroppsspråk ellers og hun slipper når vi sier slipp. Hun er også vant med at vi driver inne i munnen hennes ved tannpuss eller at hun har fått tak i noe mindre og gjemmer det i munnen og vi må ta det ut. Har ellers ingen problemer hva lederskap angår føler vi selv, da hun stort sett gjør som vi sier bortsett fra at hun har begynt å hoppe på benken, men går ned når vi sier nei.

Jeg som alltid har trodd at knurring var et forvarsel, men nå begynner jeg å lure. Har sett henne knurre ordentlig en gang og da også med kroppsspråk, men det var på grunn av en elg. Vi snudde naturlig nok og da ga hun seg.

Er det noen her som har vært bort i dette event. Kan forklare hva hun prøver å si?

Om det har noen betydning så er hun en blandingshund på 1,5 år.

flaana
15-03-2013, 09:18
Knurring kan være lek også, vår logrer og 'smiler' mens han knurrer om han får et innfall av lekenhet. Hvis det var aggresjon hadde hun gjerne vist flere tegn på det når dere tok sokken fra henne?

Plankerud
15-03-2013, 10:02
Enkleste måten å lære inn hunden å gi fra seg noe kult er å bytte med noe annet som er minst like kult. Det er ikke nødvendig å være truende å tenke "lederskap". Hunden har funnet en kul leke (sokken) og knurringen kan gjerne være som flaana sier en måte å invitere til lek på. Så da kan dere ta regien i leken og gjøre den om til en "kom og lever den til meg så blir det ENDA kulere!

Hunden vår har hatt en greie med hansker - de er såååå kule!!! Finner hun en hanske så blir hun helt vill og leker voldsomt med den. Om vi prøver å ta den fra henne blir det ENDA gøyere! Så jeg begynner å leke med den andre hansken - det vil hun være med på - så bytter vi frem og tilbake et par ganger og så får jeg til slutt tak i begge hanskene og hunden får en godbit som belønning. Nå er det helt greit å komme til meg med hansken når jeg ber henne - fordi hun har lært at det er helt i orden og minst like kult som å rase rundt alene med en hanske.

For å lære inn "levere/hente/apport" (hva du nå vil kalle det) så er det enklest å begynne inne - på stuegulvet gjerne mens du ser på tv med et halvt øye. Så legger du en leke eller noe på gulvet og holder hånda di åpen ut ved siden av. Hvis hunden løfter leken og berører hånda de med den så får den belønning (godbit). Etter hvert må hunden løfte leken 5 cm og slippe den i hånda di. Så legger du leken litt lenger vekk - så kan du gjemme den - så kan du kaste den. Men det første som må sitte skikkelig godt er at belønningen kommer når hunden legger leken i hånda di.
Så - når hunden din kan det skikkelig kan du be den om å hente og holde ut handa og se hvordan topplokket koker mens hunden prøver å finne på noe å hente til deg. Det var kjempegøy og hunden kom med noen rare forslag og alle ble belønnet. Da kan du etterhvert risikere at hunden kommer trekkende med ting etter ting fra skittentøyskurven for å levere det til deg mot godbiter! Men, da kan du også trene inn hunden til å samle inn skittentøyet som ligger utover gulvet og levere det til deg - eller skittentøysdunken.

Så - gjør det til en lek og gjør det enkelt for hunden å gjøre det riktige. Hunden ønsker bare å leke. Pass på at den har noe lovlig og kult å leke med og gi den mentale utfordringer slik at den ikke bruker hele sin mentale kapasitet til å finne på ugang og lære seg f.eks å ta av lokket på skittentøysdunken. Jeg gir hunden min en kong med frossen leverpostei og etterhvert har jeg begynt å gjemme kongen slik at hunden først må lete etter den. Så putter jeg den inn i tomme frokostblandingsesker slik at hunden først må rive i stykker pappesken før den får tak i godbiten. Jeg har forsikret meg om at hunden vår ikke spiser papp - bare river den i stykker - så det ikke er farlig. Så ender det opp med å ligge masse små pappbiter overalt - men hunden har ALDRI ødelagt noe annet og er begeistret når jeg er på vei til jobb om morran - fordi da vet hun at det venter en morsom oppgave for henne - som ender med en godbit!
Hunder har masse energi og behov for å leke og bruke hodet sitt - så det er om å gjøre å kanalisere det behovet i riktig retning og ikke gjøre det om til en maktkamp der hunden ender opp med å være apatisk og rolig i nærheten av deg - for så å rasere huset for å få utløp for frustrasjon og leketrang når du er borte.

GryCat
15-03-2013, 10:03
Vær konkrete og bestemte. Si at dere ikke aksepterer den formen for uttrykk når dere skal ta fra henne ting. Mange hunder kommer i "den andre" trassalderen mellom halvannet og to år. Det er ikke uten grunn at så mange hunder på denne alderen omplasseres. Ofte er det grunndressuren som ikke sitter, men det kan også komme ut av det blå i en hund som er godt skolert (de kan tilsynelatende glemme "alt").

Sier ikke at knurringen er uttrykk for aggresjon, men om hun knurrer som lek har hun uansett misforstått din intensjon. Som jo bør være at sokken er DIN og at hun skal ligge unna den, og gi den fra seg uten protest - det være seg sinna-protest eller lekeprotest (hun styrer uansett situasjonen).

At hun har begynt å hoppe på benken, synes jeg er alvorlig. Den er deres sted, der dere lager mat osv vil jeg tro, og hunden har ikke noe der å gjøre! At hun tenker det også er hennes område, ville jeg slått meget strengt ned på. Hos meg får ikke kattene gå på benken heller, den er MIN. Om de har evne til å forstå det kognitivt skal jeg ikke påstå, men de kan forstå det instinktivt.

Per i dag har jeg en toårig katt som kom til oss i september. Den har nok ikke fått noen oppdragelse hjemmefra, og mener hele huset er hans - alle sitteplasser, alle bord og benker, alt som lukter mat er hans (sist tok jeg ham i å sitte plantet i stekepanna og lepje i seg baconfett ..). Jeg er mildt sagt sjokkert, denne katta mente (da den kom) at chipsposen var hans i en slik grad at den knurret til meg da jeg ga beskjed om at kattepoter ikke har noe i chipsposen å gjøre.

Nå er den mer innordnet i systemet her. Går ikke på bordene (når vi er til stede iaf), sitter før den får mat osv. Men ennå kan den gjøre slikt som å gå på benker, spise matrester, bryte seg inn bak kjøkkenbenken osv, om den er på kjøkkenet. Så nå har vi resignert til å lukke kjøkkendøra. Jeg har ingen interesse av å holde husdyr som oppfører seg som skadedyr mer enn .. ja, husdyr.

GryCat
15-03-2013, 10:10
Ser jeg og Plankerud har ulik tilnærming til saken :-) Interessant å lese, men jeg trener ikke på den måten da jeg har funnet ut at det for min del, blir symptombehandling og ikke fjerner problemet jeg hadde i utgangspunktet. Da er det sikkert min måte å trene på som er feil, at jeg ikke får til dette med bare positiv forsterkning på hund, er i alle fall det som oftest kommer opp i slike diskusjoner.

Men jeg vil ikke ha adferden, og da nytter det lite å be om samme adferd - bare bytte ut tingen og øke nivået av lek. Det har for meg blitt alt for slitsomt, og jeg har ikke sett at hunden har forstått at "dette er ikke greit", for trening på den måten forsterker jo adferden. Det må være greit å si "nei". Og la det være med det.

Leke, hente, apportere osv er kjempefine leker for en hund, men det gjør jeg utendørs. Ikke inne.

Plankerud
15-03-2013, 10:50
Hi hi - vi svarte samtidig med to vidt forskjellige tilnærminger, ja. :-) Problemet med å bare forby det for hunden og ferdig med saken - er jo at hunden kan fortsette like mye med den uønskede adferden når du ikke er til stede og kan forby det. Så hunden lærer bare at det ikke er lov når du er til stede.
Og så er det utrolig fint å ha noen måter å trene hunden mentalt innendørs, de dagene man ikke får mulighet til å gå lang tur ute. Enten fordi været er forferdelig, eller fordi man ikke er i form. Hunder blir gjerne mer slitne av mental enn av fysisk trening. Så det å lære hunden å bruke hodet sitt - og samarbeide med deg - innendørs - kan gjøre så mange ting enklere. Hvis man trener ute så er det mange forstyrrelser og vanskelighetsgraden blir høyere. For noen hunder og hundetrenere fører det til at hunden aldri klarer å lære f.eks apport skikkelig bra utendørs. Mens hvis man gjør grunnlaget inne, rolig, på stuegulvet - så klarer man plutselig å overføre det til en mer normal situasjon ute også.
Det er jo ikke vanskelig å få de fleste hunder til å løpe etter en pinne eller en ball - problemet, det er å få dem til å levere det tilbake til deg. Så hvis man lærer inn den biten først, der det eneste de må gjøre er å legge noe i hånda de, uten å løpe etter og hente det først - ja da er grunnlaget lagt for veldig mange ting.

Når hunden er 1,5 år gamle så er de mer selvstendige og litt mer selvsikre, samtidig som hormoner begynner å rase rundt i kroppen. Det er akkurat NÅ det er så viktig å lære hunden at det er gøy og fint å samarbeide med deg. Hvis hunden lærer det så kan du styre og kontrollere alle situasjoner og hunden vil ikke få noen trassalder. Korteste veien er ikke alltid rett frem, ofte må man gå noen omveier - slik jeg gjør når jeg bytter hansker og leker med hunden i 5 minutter - og begge hanskene blir dyvåte - men jeg mister iallefall ikke en hanske for godt. Hunden har tillitt til meg og vet at det er greit å levere fra seg noe til meg og at det fører til gode morsomme ting. Den tillitten det bygger gjør at det er enklere en annen gang hunden har en dyr sko til 2000 kr i munnen å stanse henne fortere. Da har hun en forhåpning om at jeg vil bytte mot noe godt eller enda morsommere. I steden for at hunden har lært at når jeg sier "NEI" og går mot henne så får hun kjeft OG mister leken sin og da er det bedre for hunden å stikke av med skoen til 2000 som jeg aldri ser igjen....

Anbefaler deg å lese "ikke skyt hunden". Den dreier seg ikke mest om hunder eller klikkertrening, men om hvordan man lærer og hva man egentlig lærer.

Vi overså mange ting når hunden vår var liten og de tingene vi ikke likte ble da etterhvert borte. Så passet vi på å ta henne "på fersken" når hun gjorde noe BRA og belønnet det masse. I tillegg sørget vi for å frata henne muligheten til å gjøre ting vi absoultt ikke ville hun skulle gjøre. Man må ligge et hakk foran liksom. Har hunden ikke mulighet til å gjøre en dum ting de føste årene av sitt liv - OG hun har mer enn nok andre ting å bruke hodet på - ja da er det mindre sannsynlig at hun plutselig vil begynne å gjøre de tingene som godt voksen.
Hvis hunden i steden for har mulighet til å f.eks hoppe opp på benken og blir belønnet for det ved å finne spennende ting å snuse på og kanskje spise - så vil den fortsette å gjøre det - selv om belønningen ikke kommer hver gang. Straffen kommer jo bare når dere er tilstedet - så da lærer hunden raskt at den ikke må hoppe opp når dere er der.
Så jeg ville sørget for at det ALDRI ligger noe gøy på benken og at hunden ALDRI har tilgang til kjøkkenbenken når jeg ikke er der. Hvis dere holder den vekk derfra når den ikke er under tilsyn i et par år vil den antagelig ikke være så opptatt av å gå på benken om noen år. Såfremt det fremdeles ALDRI ligger noe gøy på benken så klart.

Ellers har jeg oppdaget at en bebreidende tone er mye mer effektiv enn en sint tone. Når hunden gjør noe galt så er jeg bebreidende og nesten litt overrasket i tonefallet mitt. Men, mye pga heftig innsats det første året vi hadde henne så er det sjeldent hun gjør noe galt. Det er lenge til neste gang vi skal ha unghund igjen, fordi vi krevde så mye av oss selv i tilrettelegging og forebygging og trening. Men det får vi nå igjen med renter! Hunden er 2,5 år gammel og "forstår alt vi sier". ;-)
Anbefaler forøvrig også Canis og diskusjonsforumet der for mere tips om hundetrening.

GryCat
15-03-2013, 11:03
Jeg bruker klikkertrening og vi går Canis hundeskole med valpen vår.

Kattene klikkertrenes. De lærer ikke på annet vis, eller det vil ta enormt lang tid. Bruker mye positiv forsterkning og ene katten lærte seg 10 triks og kunne vært med i film, han gjorde "alt".

Men jeg er også oppvokst i kennel og har mye av den gamle skolen. Jeg kombinerer ting da jeg ikke er tilhenger av fri oppdragelse på noen dyr, ei heller mennesker. Og det ikke er slik at de hundene vil gjøre det når du ikke er der, i stedet. Da har man feilet i treningen.

Der ser jeg enorm forskjell på hund og katt. Altså, kattene mine som har vært her fra de var små, holder seg unna benker og bord, for de er ikke vant med at det er steder de kan gå, om du forstår. De later ikke til å tenke over at det er mulig å gå der. Mens, som sagt, den "fremmede", ennå ikke har lært.

sbjoner
15-03-2013, 11:45
Når hunden er 1,5 år gamle så er de mer selvstendige og litt mer selvsikre, samtidig som hormoner begynner å rase rundt i kroppen. Det er akkurat NÅ det er så viktig å lære hunden at det er gøy og fint å samarbeide med deg.

Jeg vil nå si at dersom man ikke har det grunnleggende på plass innen hunden er 1,5 år (ca 17 menneskeår), da er man litt seint ute.

Jeg er helt enig i at trening godt kan starte inne, hjemme, men da skal det være på dine premisser, ikke hunden sin. Du skal initiere apportleking, ikke den fordi den har vært i sokkeskuffen. Og om hunden hopper opp på benken, vil jeg faktisk si at man har et lederskapsproblem. Dette er trassalderen for hunden, og det er nå man ser resultatet av konsekvent trening mens den var hvalp. Eller mangel på sådan.

Det var en gang en bok som het "Lykkelige, lydige hunder". Hunden er et flokkdyr, og har det best når den er 100% sikker på sin plass i flokken (som bør være nederst, om man ønsker en harmonisk husholdning).

Min forrige hund overtok vi da den var ca et år, den hadde fått "fri opplæring". Han måtte vi slåss med for å vise hvem som var øverst på rangstigen. Han var største valpen i kullet, og hadde hele tiden fått leke og leve på sine premisser. Resultatet: en hund som beit, og måtte bites tilbake, i mange måneder, før han skjønte at han var nederst på rangstigen. Til gjengjeld endte vi opp med en hund som ikke var aggressiv mot verken folk, dyr eller fugl, som aldri gikk inn på kjøkkenet og aldri var oppi møblene, og i tillegg var en ekstremt harmonisk, glad og lykkelig hund.

Men, for all del, det er forskjell på hunder. Han var en labrador/border collie blanding. Hadde han vært en terrier eller setter, hadde en fysisk konfrontasjon gjort mer skade enn gavn...

Plankerud
15-03-2013, 12:35
Jeg vil nå si at dersom man ikke har det grunnleggende på plass innen hunden er 1,5 år (ca 17 menneskeår), da er man litt seint ute.

..


Der har du et poeng så klart. Det jeg mente var at mens hunden er yngre, og kanskje valp, så er det lettere å dominere og skremme den til en slags lydighet. Men når den er 1,5 så lar den seg ikke skremme så lett og vil teste ut mer og heller trekke seg unna hvis du straffer den. Da setter vi en merkelapp på den og sier at den er utspekulert og trassig.

Vi skal liksom ha størst inntelligens. Vi kan ikke forvente at hunden forstår og aksepterer våre regler uten videre. Derfor er jeg tilhenger av å styre situasjonen og unngå direkte konflikter når det er mulig. Heller være litt manipulerende og utspekulert selv, slik at hunden gjør slik vi ønsker uten å engang oppdage at det kunne vært en konflikt noe sted. Jeg syntes boka "kulturkollisjonen" også var veldig bra hjelp når vi ble førstegangs-hundeeiere. Den selges også på Canis.

Kaia
15-03-2013, 12:51
Berre eit innfall: Kan det vere innbilt svangerskap?

GryCat
15-03-2013, 13:14
Der har du et poeng så klart. Det jeg mente var at mens hunden er yngre, og kanskje valp, så er det lettere å dominere og skremme den til en slags lydighet. Men når den er 1,5 så lar den seg ikke skremme så lett og vil teste ut mer og heller trekke seg unna hvis du straffer den. Da setter vi en merkelapp på den og sier at den er utspekulert og trassig.

Vi skal liksom ha størst inntelligens. Vi kan ikke forvente at hunden forstår og aksepterer våre regler uten videre. Derfor er jeg tilhenger av å styre situasjonen og unngå direkte konflikter når det er mulig. Heller være litt manipulerende og utspekulert selv, slik at hunden gjør slik vi ønsker uten å engang oppdage at det kunne vært en konflikt noe sted. Jeg syntes boka "kulturkollisjonen" også var veldig bra hjelp når vi ble førstegangs-hundeeiere. Den selges også på Canis.

Det kan sikkert funke med noen hunder, men min erfaring tilsier at de færreste av raser med litt intelligens lar seg moderere på den måten. Eller, de gjør det jo, men slutter ikke med den "gale" oppførselen av den grunn. Jeg kan ikke ha en hund som styrer livet mitt, den skal ikke ta initiativ til lek på den måten, og om den vil leke kan jeg velge om jeg skal involvere meg eller ikke. Hunden til TS initierer på en slik måte at eier ikke har noe valg.

En hund som naturlig går og henter ting - som mange terrierraser gjør - bør avlæres dette fort som f ... Vår er slik, og ennå funker det bare når vi er tilstede. Er han alene, henter han alt mulig rart - klesvask, dusjfilter, kattebæsj .. u name it. Men det vil bli borte, så sant vi er konsekvente i treningen og aldri tillater at den type oppførsel blir til lek.

Se på det slik; en snart kjønnsmoden unghund går og tar leken til en eldre hund som er over den i rang. Hva skjer? Tror du den eldre hunden sier "juhu, la oss leke" hver eneste gang, eller tror du den sier ifra "ligg unna, det er min leke" minst halvparten av gangene?

Jeg aksepterer ikke noe mindre enn den respekten hunden min viser andre hunder.

Er nysgjerrig på hvilke raser TS sin hund er blanding av.

Jeg ser mange likheter mellom barn og hunder. Og for å svare på TS sitt spørsmål, tror jeg hunden din sier:

(På benken): "Kan jeg gjøre sånn? Det var moro!"
(Stjeler ting): "Kan jeg gjøre sånn? Det var moro!"
(Knurrer når du skal ta fra henne tyvegodset): "Kan jeg gjøre sånn? Det var moro!"

Svaret på alle tre er NEI, DET KAN DU IKKE. Og NEI, DET VAR IKKE MORO.

Det er som en unge som finner på kreative løsninger for å styre situasjonen dit hun/han vil. Og ja, noen ganger er det på sin plass med distraksjon i stedet for konfrontasjon, men ikke i den alderen og i den fasen, i alle fall ikke på generell basis.

mallilen
15-03-2013, 20:32
Litt interessant denne debatten, og jeg har vel egentlig lite å bidra med, annet enn følgende:

Min hund, røsket han til meg da han var to år og egentlig skulle avlives, laget ikke en eneste lyd før han hadde værthos meg i rundt tre mnd. Han pep ikke, knurret ikke, boffet ikke...

Han begynte dog å bjeffe helt ut av det blå da han ble ivrig i lek med ene hesten. Jeg vet ikke hvem som skvatt mest; hesten, jeg eller bikkja.

Det gikk en stund til før han begynte å lage andre lyder, som pipe, klynke, brumme. Og han var nok minst tre år første gangen han knurret. Det var etter at han fikk rundjuling av en annen hannhund, da kom knurrelyden frem. Han løftet forøvrig ALDRI noengang på leppa eller brukte knurring som markering eller trussel, og bikkja var veldig lett å dominere (selv om han løp lykkelig avgårde i søledammene så søla skvatt mens jeg brølte at møkkbikkja hadde å innfinne seg HER NÅ! :lol:) og viste aldri noen tegn til aggresjon.

Han laget samme knurrelyd da han lå og rullet seg på gulvet og forsøkte å fange halen sin med alle fire beina rett til værs (jada, litt av et syn!).

Jeg mener det må være forskjell på å knurre og å snerre? Knurrelyden er mer dempet strupe og til flerbruk, snerre kommer med sterkt fokuserende blikk og løftet leppe og er en klar advarsel?

GryCat
16-03-2013, 00:02
Ja, det er forskjell på knurrelyder, helt klart. Og jeg har verken hørt eller sett situasjonen der dette skjer. Jeg svarer basert på rene antakelser utfra hva TS beskriver i sitt innlegg, og utfra hvordan jeg forstår situasjonen. Leke-knurring behøver ikke nødvendigvis å korrigeres i seg selv, ei heller skal det feiltolkes som aggressivitet, men likevel ser jeg på det hele som ulydighet - alternativt en form for kreativitet jeg selv ikke ville satt pris på eller tillatt i mitt hundehold.

Jeg ville korrigert disse tendensene og tatt selvkritikk for ikke å ha engasjert hundens behov for kreativ trening, og samtidig med at jeg korrigerte adferden hjemme ville jeg jobbe hundens hjerne under kontrollerte forhold der jeg intitierte leken.

Gudhild
17-03-2013, 03:01
For å ikke quote alle innleggene, så svarer jeg på generell basis etter rekkefølgen:

Hun logrer samtidig som hun knurrer tenkte jeg over i går, og jeg lurer på om hun har lært det fra leonbergeren hun leker med for den driver også sånn under lek. I dag lagde hun også samme lyden når hun lå på fanget mitt og jeg klødde henne bak ørene. Hun gjør det også når hun ruller seg.

Hun prøver altså ikke å løpe fra oss når vi skal ta sokken fra henne, men kommer ( om noe motvillig mot oss). Det jeg tenker med at hun får belønning i form av f.eks godbit når hun gir fra seg sokken så lurer jeg på om hun skjønner at hun får godbit fordi hun gir den fra seg eller fordi hun tok den i utgangspunktet?

Hun kan apport, men jeg har ikke helt sammenligning med dette og dette sokkestyret grunnet apporten skal jo være gøy og noe hun skal fortsette med, men dette med å stjele ting er jo ikke så bra... Men det med å lære henne det motsatte, altså putte i kurven var lurt:)

Hun får frossen kong, og den gjemmer vi på lure plasser. Vi gjemmer også oss selv når vi f.eks. Er i skogen så hun må bruke nesa og hodet for å finne oss. Vi føler selv at hun får brukt hodet og kroppen nok ift. F.eks. Å lære triks og gå på tur med truger med henne. I dag ble det faktisk for mye for henne da snøen ble så dyp og våt at hun måtte bæres frem til det var fast dekke igjen. Å hun gjør aldri noe ugang(etter at hun ble ferdig med valpestadiet) når hun er alene hjemme. Det er når vi kommer hjem at det virker som hun nesten blir litt oppmerksomhetsyk og at negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

Men hvordan skal vi si fra at det ikke er greit med lyden i og med at dette er et lederskapsproblem som jeg forstår på deg grycat? Kan det ikke da ende med at hun ikke gir fra oss tingene Og hva med når hun ligger på fanget og tilsynelatende koser seg og lager denne lyden? Skal det straffes også? Å styrer hun situasjonen når hun må gi fra seg sokken eller tenker du mer på at hun "protesterer"? hun hopper ikke opp på kjøkkenbenken der vi lager mat, men på barbenken der det ikke er mat og på kommoden. Det står kun en kaffekoker, et lys og en vinflaske oppå der så ingen ting hun kan ta tak i eller har fått tak i derfra noen gang. Hun tar ikke noe der med andre ord, men bare "glor". Det tror jeg den oppmerksomhetsgreia kommer igjen som tidligere nevnt. Hvordan tenker du at man bør få slutt på dette? Hun gjør det når vi sitter i sofaen og ser på tv og går ned igjen når vi sier nei. Å det virker som hun forstår i forhold til mat at mitt er mitt for hun sniker ikke og kan fint ligge på fanget med hodet ned i mens jeg spiser pølse eller potetgull for den sags skyld;)

Jeg har lest både ikke skyt hunden og kulturkollisjon og lykkelige lydige hunder, men takk for tips til canisforumet;) vi har ikke vært på valpekurs med henne da vi hadde mistet så mange treninger grunnet aftenjobbing.

Vi har skjønt på henne at å overse er noe som fungerer på henne da hun en periode behynte å bjeffe og hoppe når vi kom hjem og det fungerte å overse. men når f.eks. samboeren min går på badet og tar på turklær så virker det som hun vet at de skal ut for da holder hun en lang klagesang ( oaoaoaoao) inntil de går ut. har ventet med å gå ut døra til hun har gitt seg, men det har ikke fungert ennå. men er dette noe du også ser på som ulydighet grycat? at hun sier i fra at hun er glad?

Jeg tviler på det er innbilt svangerskap, da hun har ingen samlemani eller store patter.

Nala er blanding av samojed, finsk lapphund, flatcoated retriver og elghund.

Det er sikkert et lederskapsproblem som du sier grycat, og jeg tar gjerne selvkritikk for tydeligvis ikke ha engasjert hundens behov nok selv om vi fra får side har prøvd å " følge boka" hele veien.

GryCat
17-03-2013, 12:23
Takk for utfyllende svar Gunhild! Dette forklarer mye mer for meg. Nei, da er ikke knurrelyden noe problem slik du beskriver det nå, og med tanke på raseblaningen. Spes samojeder er veldig vokale. Blir mer "gromlelyder" eller hva jeg skal kalle det. At hun signaliserer at dere skal på tur, er også normalt for iaf samojeden.

Ville fortsatt forsøkt å trene bort at hun går på benken, men det er min preferanse ikke å ha dyr på/i andre møbler enn sofa og stol. Om dere har et lederskapsproblem kommer jo an på hva slags lederskap dere ønsker å ha over hunden, og selvsagt hva dere legger i ordet.

Jeg tror det vil hjelpe dere å konkretisere hva dere ønsker.

Vil dere ikke ha henne på benken, og vil dere ikke at hun skal ta tingene deres? I så fall kan vi jo gi konkrete tips til hvordan dere kan jobbe med akkurat det. Plankerud sitt tips om å lære henne å putte tilbake, har jeg en venninne som praktiserer med sin samojed. Men - adferden er ikke blitt borte, hun henter ennå ting. For meg ser det ut som at leken er blitt mer intrikat og jeg tror ikke en hund kan tenke som et barn - de forbinder ikke å legge tilbake noe med noe negativt eller setter det i sammenheng med ikke å ta det ut igjen, slik barn gjør.

Jeg tar eierskap over ting når hunden vår henter. Det fungerer for oss. Altså; han henter, jeg reagerer som om jeg var en eiesyk hund (men som menneske, selvsagt). Tar tingen fra hunden, er bestemt, ber om at den slipper. Legger den fra meg og signaliserer at tingen er MIN uansett om jeg har den i hånda eller den ligger på gulvet. Krever at jeg har et halvt øye på tingen i noen minutter, for hunden vil naturligvis forsøke å snike den til seg om den er spesielt spennende. Om det er grusomt vanskelig for hunden å la tingen være, kan jeg gi den et alternativ så den får oppmerksomheten på noe annet. Jeg må fortsatt følge med på den opprinnelige tingen.

Dette er slitsomt akkurat nå, men jeg vet det går over. Vår er 5 mndr og tiden vi legger i dette nå, vil spare oss for veldig mye mas senere. Der ligger det mye motivasjon for oss :-)

Høres ut som dere jobber veldig godt med henne, btw :-) Spes på tur, å være leken og oppfinnsom på tur er gull verd og jeg spår at dere ville hatt en langt mer oppfinnsom hund hjemme om dere ikke engasjerte henne så godt på tur!

Hvordan er hun forresten på tur, går hun løs eller i bånd, foran, bak, gjeter hun dere (sirkler), sonderer hun terrenget eller lunter målrettet langs vei/sti?

Birre
17-03-2013, 20:59
Jeg har ikke så mye å bidra med, annet enn dette med knurring. Vi har Rottweiler og dette er også knurrehunder. At en Rottweiler knurrer er ikke ensbetydende med at hunden er aggressiv eller dominant og de har ulike typer for knurring. Vi kan tydelig høre forskjell på "jeg koser meg" knurring og "nå kommer jeg og tar deg" knurring.

Jeg ville lært meg de ulike settingene for knurring sett i sammenheng med hundens kroppsspråk. Koseknurring skal ikke straffes, men tydelig knurring i sammenheng med dominans, det hadde jeg korrigert.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Gudhild
18-03-2013, 02:40
Quote ble bare tull her så Birre:
jeg har hørt når hun er sinna og det er altså en helt annen knurring enn denne hun driver med nå;)

GryCat:
Godt mulig hun har tatt det fra samojedgenene sine for de har hun mye fra i og med at hun er helt hvit. Har hatt samojed før, men hun pratet ikke halvparten så mye som Nala. Kom på at til og med på morgenen så begynner hun å gjespe med masse lyd og aoaoao igjen:p

Vil selvsagt ikke at hun skal hoppe opp på benken og når det gjelder å hoppe opp i sofaen eller senga, så gjør hun ikke det før hun blir bedt om at det er lov. Vil heller ikke at hun skal ta tingene våre da det blir et ganske stort irritasjonsmoment å bo med et individ som legger sokker fra seg overalt;)
Så gjerne konkrete tips på å få slutt på dette mottas med stor takk.

Har vært et " hode" foran henne i hele dag da det ligger ting over alt da vi skal legge nytt gulv. Hadde en kasse stående med luer og hansker som var veldig interresant ... Sa nei hver gang hun var på vei til å stikke hodet borti og da ga hun seg etter et par forsøk. Litt senere på kvelden gikk hun å hentet en av sine egne leker og gikk å knurret med den av en eller annen merkelig grunn sett fra mitt ståsted. Prøvde det tipset ditt da hun hadde fått tak i et bokomslag, å hun sluttet å vise interesse for den etter tre ganger:D

Nala er helt klart en hund som trenger mye psykisk og fysisk trening for å være en lykkelig hund. Det " tipper " fort over for henne om hun f.eks. Ikke blir trent ordentlig for en liten periode. Dette fant vi ut på den harde måten midt i eksamenstress og overtidsjobbing;) ble nesten imponert over hvor kreativ hun hadde vært!

På tur varierer vi med å ha henne i bånd og gå løs. Når hun går i bånd på vei går hun stort sett ved siden av oss eller i grøfta, men på tur går hun stort sett foran oss da vi går på smale stier. Når hun går løs har hun aldri sirklet rundt oss, men varierer ved å holde seg bak eller foran oss, men hun lunter aldri og har det egentlig alltid travelt inne i hodet sitt ser det ut som. Om hun får "fri" sonderer hun terrenget og det er nok det hun trives best med selv;)

GryCat
18-03-2013, 11:55
Så bra det har fungert! Viser at dere er veldig godt på vei, bare manglet bittelitt :-)

Ang benken ville jeg gjort det samme, korrigert tanken. Om hun ser på benken og kroppsspråket viser at hun vurderer å hoppe opp, kan dere allerede da si "nei" og evt tilby henne å komme i sofaen i stedet.

Wildy
18-03-2013, 11:59
Jeg har heller ikke så mye å bidra med, men "lekeknurring" foregår i lek. Vi har nå blandingshunder, 3 stk, (shæfer, labrador, border colli, samt en colliblanding), hvor alle har til felles at de vokste opp sammen med mamma. Jeg lærte mer om hund, enn jeg trodde var mulig på så kort tid, ved å se hvordan valper oppførte seg fra de ble født til de var godt voksne, sammen med sin mor. Hun tok seg av alt "oppdragelse" og den foregikk helt annerledes enn vi hadde trodd.;-) Straff osv, fantes ikke, med et unntak, og det var da en gikk i matfatet hennes, da føk den gitt:giggle:. Ellers så var hun utrolig flink til å bygge selvtilliten til de små, også da de ble større. Pinneleken foregikk alltid slik at valpene "vant", og lite var slikt vi hadde tenkt det skulle foregå (med at de ble "satt på plass" osv. Vel, i dag er to 11 år og en 13 år. Moren er død, hun ble 15 år. Men den jobben hun gjorde, kunne vi aldri gjort bedre iallefall:) Hundene er snille og veloppdragne, den ene løper jeg en del med og bånd osv, er helt unødig. Selv når jeg fikk 2 løshunder etter meg, med henne løs, adlød hun meg 100 %. Hun "prater" mye, også knurring, men da vi ble "jaktet" av disse hundene, var man ikke i tvil om det var en annen lyd, nakkehårne reiste seg også - klar til forsvar. Jeg gikk da i mellom og glad for jeg hadde grei hund, vi ble tross alt jaget av to løse og hun hadde jo lov til å bli aggresiv, men lot meg ordne opp:).