PDA

Se full versjon : Lederskap fra salen



LisaFi
26-11-2008, 00:49
Jeg leser litt på Buke innimellom (spesiellt når nedetiden her er stor.. :D), og der snublet jeg over en tråd som jeg synes var interessant.

Den handlet altså om Lederskap fra hesteryggen.

Hva opplever dere som jobber mye fra bakken, hvordan er det å få til det samme fra hesteryggen?

TS på Buke refererer også til en artikkel som sier at hester ikke kan jobbe avslappet og i en ekte og riktig form, uten at den aksepterer sin rytter som leder.

Artikkelen hevder også at klassiske løsgjørende/ samlende øvelser handler mer om lederskapstrening enn om fysisk løsgjorthet. At den fysiske biten med avslapning gjennom løsgjorthet egentlig handler om lederskapsøvelser (sidebevegelser, vike for press, flytte frampart, flytte bakpart) og ikke den RENE fysiske biten.

Dette forklarer/ bekrefter (?) også hvorfor det kan være problematisk å få hesten til å lystre fra hesteryggen -eller fra bakken- selv om man jobber godt på EN av måtene , men altså ikke den andre.

Jeg tenkte på et råd jeg skrev i en annen tråd om en tittete hest, om å lære hesten sjenkelvikninger eller lignende for å kunne gi den oppgaver når den "skrudde av" oppmerksomheten i forhold til å høre på rytteren. Kanskje er det på grunn av dette her (lederskap fra hesteryggen) at dette funker (for meg)? Selv føler jeg kanskje at jeg er bedre på lederskap fra hesteryggen enn fra bakken (selv om jeg ikke føler jeg har store problemer der heller, jevnt over), men jeg liker bedre å jobbe med respekt, lydighet fra hesteryggen enn fra bakken.

En annen viktig tanke med dette; om sjenkelvikninger, traverser etc er lydighetsøvelser mer enn fysisk trening, hva betyr det egentlig for hesten om den annenhver gang "slipper unna" med å ikke flytte seg unna sjenkel...? Dette krever jo at ryttere må kunne 1) Sitte i RO når de ikke "mener noe" 2) være BEVISSTE og konsekvente når de spør om noe og 3) alltid la det få en eller annen konsekvens om hesten går mot en hjelp den beviselig forstår?



Noen andre som har tanker om dette?



(Tråden, for ordens skyld : http://www.bukefalos.com/f/showthread.php?t=931067 )

Silje og Tindra
26-11-2008, 09:21
Litt på siden dette - men jeg kjenner til en hest som hadde store respektproblemer på bakken - for alle andre enn de som hadde ridd ham. Hadde du ridd ham, var det ingen problemer og ikke noen helst form for tull. Kanskje det er noe i det? Kanskje den hesten ikke finner ut av lederskap via bakken, men vet at når noen er i salen - så er det "gjort"?

Kaja
26-11-2008, 10:07
Jeg tror lederskap ikke MÅ ordnes fra bakken. For det er ikke alle som er like gode på håndtering fra bakken, men som rir så konsekvent og tydelig, at hesten får respekt fra den type behandling. I den perioden jeg var litt på hugget etter lederskap men på en snillsnill måte, og jeg og hesten ikke stemte helt fra bakken, så satte jeg meg ofte opp, red litt, og vips var det ingen problemer. Jeg var flinkere til å ri konsekvent enn å håndtere konsekvent eller bestemt/selvsikkert før. Og da skaffet jeg meg mye mer respekt fra ryggen!

LineLovise
26-11-2008, 12:18
Jeg får tilbake meldinger at hestene jeg har jobbet med fra bakken har blitt mye roligere når andre (som ikke viste at jeg hadde gjort noe med hesten) trenete den...

Men noen ganger så rir jeg inn en hest (noen ganger om igjen) for og få et bedre resultater, jeg syns at man får litt ekstra kontakt med hesten når man kan ta de utenfor stallområdet å vise dem verden og fortelle dem at selv om de ikke er i tryggheten av stallområdet så går alt bra.

så jeg syns at man får flere og noen ganger andre typer kontrol over hesten når man rir den.

Sol
26-11-2008, 12:18
Jeg VET at jeg er leder fra bakken, fordi jeg VET at jeg kan det jeg driver med når jeg er der.. Jeg vet og at når jeg er i salen føler jeg meg ikke like trygg, noe som får min gode B til å syns det er best at han deler ansvaret med meg. Hvordan jeg skal oppnå nok selvtillit til å kunne være en like god leder fra hesteryggen som fra bakken er det jeg IKKE vet..

Det sier seg jo sjøl at en vaklende leder fort synker i gradene når den ikke er på samme måte hele veien;)

MeretheHa
26-11-2008, 14:59
Jeg er også tryggere på bakken, for der vet jeg absolutt hva jeg driver med. Men når jeg har drevet og trent med hesten fra bakken, har jeg ingen redsel for å sitte opp.... Men å sitte opp på en hest jeg ikke kjenner, kan være litt psykisk slitsomt.

lafutura
26-11-2008, 15:39
Jeg har ridd en hest som var umulig på bakken, men veldig snill under rytter... så det er nok mulig at det handler om to forskjellige ting.

Silje
26-11-2008, 15:56
Jeg tror egentlig det bunner og grunner i å være en konsekvent og tydelig leder om man står på bakken eller sitter på ryggen.
Kjenner man øvelsen og vet hvordan man rir den, vil man antagelig være konsekvent og presis og dermed vil hesten også lystre.
Det er naturlig at man fungerer best som leder i omgivelser man føler seg trygg og selvsikker. Dette henger jo også sammen med kunnskap. Har man lite kunnskap og erfaring om et tema, vil man også føle seg ukomfortabel når man skal utføre dette i praksis.
En usikker rytter vil nok ikke oppfattes som en leder fra hestens side. Hestens definisjon av en leder er jo en som er trygg og viser en tydelig vei.
Jeg føler vel egentlig at jeg klarer å ta lederrollen både på bakke og på ryggen. Men, det har på ingen måte alltid vært slik, jeg har kommet dit ved å tilegne meg kunnskap og erfaring. (Og så er man jo aldri utlært i omgang med disse fantastiske dyrene! :D)

Chevaleresse
26-11-2008, 17:02
Så morsom tråd LisaFi! Har grublet en god del på det samme den siste tiden, og lest endel spennende artikler. Har mye av de samme erfaringene som deg at det å lære hesten dressurøvelser er veldig nyttig for lydigheten ellers også, samt det motsatte, en hest som har problemer med å forstå og gjøre endel øvelser når den ris, skjønner dette bedre når den er blitt bedre grunnhåndtert fra bakken.

Jeg har etter en del prøving og feiling kommet frem til en liten foreløpig konklusjon med Boz ang dette. Hos han er det ikke noe samsvar mellom hvor fin han er i kroppen og hvor godt løsgjort han har blitt den siste tiden. Han kan plunke rundt på tur i mange uker, for så å ries på bakken og fungere kanonbra! Eller motsatt... Samme han kan være godt løsgjort i lang tid, og kjennes ut som en sagkrakk på 4 bein når jeg rir han, eller motsatt...

Men det som er fellesnevner hele tiden er hvor nøye jeg har vært hjelpegivningen min, både når det gjelder min presisjon og hans presisjon i svarene på dette. De gangene jeg er blitt dratt inn i den vonde sirkelen med å gi "litt hardere" eller tydeligere hjelp uten å gå tilbake og spørre om det samme med veldig lett hjelp igjen direkte etterpå, så blir han sakte men sikkert vanskeligere å få til å gå i selvbæring, balanse og med nok energi og vilje. Så hvordan han fungerer har veldig lite å gjøre med hva vi gjør, men hvordan vi gjør det og presisjonsnivået på mine hjelpere og hans svar på det.

For tiden er vi enda en gang ( sikkert for tiende gang eller mer) tilbake til å perfeksjonere mine samsidige hjelpere og hans svar for disse. Har vært litt sløv med dette den siste tiden, og resultatet har vært at han ikke strekker seg til kontakten på utvendig side slik jeg ønsker og trenger for å få han til å bære seg godt nok.

Mvh Torill

LisaFi
26-11-2008, 19:36
Jeg får tilbake meldinger at hestene jeg har jobbet med fra bakken har blitt mye roligere når andre (som ikke viste at jeg hadde gjort noe med hesten) trenete den...

Men noen ganger så rir jeg inn en hest (noen ganger om igjen) for og få et bedre resultater, jeg syns at man får litt ekstra kontakt med hesten når man kan ta de utenfor stallområdet å vise dem verden og fortelle dem at selv om de ikke er i tryggheten av stallområdet så går alt bra.

så jeg syns at man får flere og noen ganger andre typer kontrol over hesten når man rir den.

Skjønner hva du mener!

Selv er jeg ofte inne på at jeg tror jeg gjør det MOTSATTE av miljøtrening noen ganger jeg... :lol: (Feel welcome to shoot me anytime! :D).

Eksempel: Dere husker lille DØDSsøte hingsten "runkeponni" som jeg trente vinteren for to år siden kanskje, noen av dere? Runkeponni var en uerfaren liten pyse som ikke hadde så mange turene i vogn. Han ville ikke tråkke i dammer, og han ble stooor i øya og Viiiid i nesebora og trippete som en piaffør på speed bare vi nærmet oss undergangen under E6 der vi trente på den tida. Siden han var ny på stedet, og ikke kjente meg noe særlig til å begynne med, ba jeg ham ikke om noe av dette (syntes ikke jeg kunne kreve den formen for tillit). Så jeg UNNGIKK rett og slett sånne situasjoner inntil det hadde gått et par uker, vi var blitt bedre kjent og han visste at jeg var en person som ikke lurte ham opp i farlige situasjoner.

Så en dag det hadde regnet tenkte jeg at jeg skulle kjøre "der og der", og der lå det selvfølgelig en stor vanndam. Jeg ga beskjed om at "her skal du gå", hvorpå den spisset ørene litt, sukket og trasket rett igjennom.

Neste tur tok vi den faarlige undergangen (med kjempedam i :roll:) på samme måte. "I dag går vi HER også, ponnis". Ponnis spisset ører og mukket ikke.

Helt uten å ha miljøtrent på dammer eller underganger, så ble han trygg fordi han stolte på mitt lederskap fra vogna.

I disse "horsemanshiptider", er dette VELDIG alternativt, eller lyder det fornuftig for noen?

Silje
26-11-2008, 19:53
I disse "horsemanshiptider", er dette VELDIG alternativt, eller lyder det fornuftig for noen?

Horsemanship eller ikke, dette lyder i alle fall veldig fornuftig for meg.

Kristin_e
26-11-2008, 20:39
Hvis hesten opplever deg som leder vil den jo normalt stole på deg. Har den ikke hatt negative opplevelser med dine ønsker/krav så har den heller ingen grunn til å nekte? Skjønner tankegangen din, og er enig med deg. En leder er en leder.

Kaja
26-11-2008, 21:52
I disse horsemanSHITtider, så er det sikkert mye alternativt, spør du meg. Mye dritt ute der hvertfall.

Silje
26-11-2008, 21:55
I disse horsemanSHITtider, så er det sikkert mye alternativt, spør du meg. Mye dritt ute der hvertfall.

Nettopp derfor er det viktig å bruke sin egne sunne fornuft og lytte til sin egen hest. Om det er fra bakken eller fra ryggen. ;)

Sol
26-11-2008, 22:39
Skjønner hva du mener!

Selv er jeg ofte inne på at jeg tror jeg gjør det MOTSATTE av miljøtrening noen ganger jeg... :lol: (Feel welcome to shoot me anytime! :D).

Eksempel: Dere husker lille DØDSsøte hingsten "runkeponni" som jeg trente vinteren for to år siden kanskje, noen av dere? Runkeponni var en uerfaren liten pyse som ikke hadde så mange turene i vogn. Han ville ikke tråkke i dammer, og han ble stooor i øya og Viiiid i nesebora og trippete som en piaffør på speed bare vi nærmet oss undergangen under E6 der vi trente på den tida. Siden han var ny på stedet, og ikke kjente meg noe særlig til å begynne med, ba jeg ham ikke om noe av dette (syntes ikke jeg kunne kreve den formen for tillit). Så jeg UNNGIKK rett og slett sånne situasjoner inntil det hadde gått et par uker, vi var blitt bedre kjent og han visste at jeg var en person som ikke lurte ham opp i farlige situasjoner.

Så en dag det hadde regnet tenkte jeg at jeg skulle kjøre "der og der", og der lå det selvfølgelig en stor vanndam. Jeg ga beskjed om at "her skal du gå", hvorpå den spisset ørene litt, sukket og trasket rett igjennom.

Neste tur tok vi den faarlige undergangen (med kjempedam i :roll:) på samme måte. "I dag går vi HER også, ponnis". Ponnis spisset ører og mukket ikke.

Helt uten å ha miljøtrent på dammer eller underganger, så ble han trygg fordi han stolte på mitt lederskap fra vogna.

I disse "horsemanshiptider", er dette VELDIG alternativt, eller lyder det fornuftig for noen?

Selvfølgelig er dettte VELDIG fornuftig, og absolutt den optimale metoden. men funker ikke alltid sånn, dessverre.. RP var jo temmelig ung, og temmelig grønn.. og hadde derfor heller sikkert ikke altfor mange opplevelser med at ledere sviktet. dermed så går sånne ting aldeles utmerket å gjøre OM man er en tydelig leder. linnea, unghesten min var sånn "næh, i dag rir vi henne inn dere", og det funka som oftest uten problemer, fordi hun visste at mennesker var til å stole på. den miljøtreningen hun fikk, fikk hun oftest fordi dersom hun gjorde ting først turte Bajas etterpå(altså en 2 åring som støttekontakt for en 6åring..)

Når det kommer til hester som har erfaring fra mange ulike trenere, og at flesteparten av de bare kan stoles på til en viss grad, er det ofte ikke like lett å få de til å bare gjøre ting.. og det er da miljøtreningsøvelser, som jeg mener er å lage regisserte situasjoner på steder hvor hverken du eller hesten kan komme til skade, blir viktige, sånn at du kan sette hesten i flest mulig "skumle" situasjoner, hvor du får demonstrert din lederevne fortløpende.