PDA

Se full versjon : Vi gikk i myra i dag...



Birre
05-10-2008, 00:58
Jeg har hatt min værste ridetur ever - aldri har jeg vært så redd noen gang - og aldri før har jeg stått i skogen med hest og grått!

Nelson og jeg red ut på tur i dag og den begynte så fint. På stuene er det det flotteste turterrenget jeg noen sinne har rid i. Turløyper på kryss og tvers som man kan ri på i timesvis!

Etter et godt stykke tok jeg en avstikke fra turløypa og havnet på en sti med lyng på alle kanter. Vi tuslet bortover i godt humør begge to, og jeg sa til nelson at nå var vi jammen midt i Tyttebærland:)

Jeg hadde ikke før sagt ordene før hesten forsvant under meg og ned i myra! Jeg klamret meg fast mens Nelson kavet og bakset for å komme seg opp. Jo mer han kavet jo værre ble det. Han lå i gjørma opp til brystet, og i et kast valgte jeg å ramle av så han kun hadde seg selv å jobbe med.

Etter en evighet med kaos kom han seg opp på et lite område med fast grunn. Til min store skrekk hadde han tredd seg på et tre, og sto med treet mellom bakbena med spisse kvister i lysken. Jeg var så redd at jeg trodde jeg skulle dø der og da.

Heldigvis sto Nelson musestille, så jeg fikk tråkket ned treet og flyttet han sidelengs, over treet. Så var det det kunststykket og snu han for å finne en vei tilbake til stien på. Da var det i gang på nytt! Han forsvant ned i myra igjen og bakset vilt. Jeg gråt og Nelson kastet seg rundt.

Til slutt fikk han nok en gang fast grunn under bena, og heldigvis var vi to skritt unna stien. Nelson skalv - og Birre skalv. Nelson nektet å gå ett eneste skritt, sikkert livredd for å ramle ut i på nytt. Så der sto vi da... Jeg måtte sette meg på huk og tenne en røyk for å roe nærvene.

Endelig, til slutt tror jeg Nelson skjønte at han ike hadde noe valg enn å gå etter meg. Stien var smal med myr på ene siden og en dik på andre. Han valgte å følge meg ut på stien og vi kom oss i sikkerhet på turløypa!

Dette er den værste dagen i mitt liv, og at hesten kom fra det uten en eneste skramme kan jeg ikke fatte og begripe!

KathrineK
05-10-2008, 01:00
Så ekkelt! Da hadde jammen meg jeg begynt å grine jeg å!
Bra at det ikke ble noen skader da. Uffamei så ekkelt!

MariaR
05-10-2008, 01:01
Oi, utrolig heldig! Teit at ikke myrer er "pålagt" å bli skiltet!

Andrea
05-10-2008, 01:01
Oi, så skummelt!! Men bra det gikk bra. Myrer er ikke til å spøre med..

Fancypants
05-10-2008, 01:01
Holy shit!:shock: Men alt gikk bra med dere begge?

Helga
05-10-2008, 01:02
Ææ, det der er så jævlig ekkelt. Det har skjedd meg 2 gonger, og er frykteleg skummelt. Det er ikkje alltid ein ser myr i det heile tatt, og så plutselig...schhhwooop. Dødsekkelt.
Bra at det gikk så fint med dykk.

Hangover
05-10-2008, 01:02
åå uff altså! Det der var litt av en skrekk opplevelse ja !
Bra han ikke skadet seg .

lil_julie
05-10-2008, 01:05
Vært med på det samme med hesten til veninnen min, vi red på tur, og hesten er ikke kjent for og se hvor han går, og plutselig så sank han nedi, LANG nedi!

Ufattelig skummelt, må være skikkelig ekkelt når det skjer når du er alene også! Vi var ivertfall to!

Kurre
05-10-2008, 01:16
Det der er en aldeles jævlig opplevelse.
Har gått i myr med hest 2 ganger alvorlig og tro du meg,det var FULL panikk.
jeg hylte og skrek og bannet og slo og dro...Tror ikke det er det jeg ikke gjorde for å få hesten til å slåss nok til å komme ut.
Ene gangen brukte vi hesten til venninna mi til å hjelpe til å dra min opp.Dumme dumme dumme Nina måtte bare over bekken akkurat DER selv om hesten sa Nei.

Godt det gikk bra med dere begge.Det der er en opplevelse ingen hesteeier burde trenge å oppleve!

Silje og Tindra
05-10-2008, 01:21
Jeg skjønner akkurat hva du tenker. Gjorde det samme selv, alene på tur, våren 2007. Jævligste jeg har vært med på, og da stod jammen meg jeg i skogen og gråt med en hest også (vel og merke etter at jeg hadde vandret langt inn i skogen med hesten på slep i vill panikk).

Birre
05-10-2008, 01:21
Det der er en aldeles jævlig opplevelse.
Har gått i myr med hest 2 ganger alvorlig og tro du meg,det var FULL panikk.
jeg hylte og skrek og bannet og slo og dro...Tror ikke det er det jeg ikke gjorde for å få hesten til å slåss nok til å komme ut.
Ene gangen brukte vi hesten til venninna mi til å hjelpe til å dra min opp.Dumme dumme dumme Nina måtte bare over bekken akkurat DER selv om hesten sa Nei.

Godt det gikk bra med dere begge.Det der er en opplevelse ingen hesteeier burde trenge å oppleve!

Jeg var så redd jeg Nina, så det kan ikke beskrives med ord. Fytti rakkern noe så jævelig!

Oda
05-10-2008, 01:24
Fy søren så ekkelt, myrer er jammen ikke til å spøke med..! :S

Line
05-10-2008, 01:25
Huff, det er helt forferdelig. Opplevde det selv for ca 2 år siden med en nervøs araberblanding. Han hadde gjørme/myr oppover halve magen :( Helt utrolig at ingen av oss skadet oss!

Bra at det gikk bra med deg!! jeg tror det lønner seg å høre på hesten noen ganger..når den ikke vil så er det kanskje en grunn for det..

Kurre
05-10-2008, 01:25
Jeg var så redd jeg Nina, så det kan ikke beskrives med ord. Fytti rakkern noe så jævelig!
Jeg vet så altfor godt...
Etter ene turen da vi endelig kom oss på tørr sti igjen lå jeg på bakken og bare hylgrein.Lenge.
Tok lang lang tid før jeg red andre steder enn grus eller asfalt etter det og selv nå som jeg har ridd såpass i fjellet som jeg har og fått såpass mye erfaring med forskjellig underlag så får jeg tilløp til panikk det øyeblikket jeg kjenner det blir bløtt.
Var en tur ute i litt for bløtt med Liten i sommer og selv om det ikke var ille,så var det nok til at jeg måtte av hesten,tørke noen tårer og sette meg litt etterpå.

Lopke
05-10-2008, 01:27
Der beskrev du min strørste skrekk egentlig.. fy fader. Utrolig bra at alt gikk godt med dere begge to.

Birre
05-10-2008, 01:39
jeg tror det lønner seg å høre på hesten noen ganger..når den ikke vil så er det kanskje en grunn for det..

Øøøø, nå gikk Nelson villig, glad og fornøyd på stien han da...

Birre
05-10-2008, 01:41
Jeg vet så altfor godt...
Etter ene turen da vi endelig kom oss på tørr sti igjen lå jeg på bakken og bare hylgrein.Lenge.
Tok lang lang tid før jeg red andre steder enn grus eller asfalt etter det og selv nå som jeg har ridd såpass i fjellet som jeg har og fått såpass mye erfaring med forskjellig underlag så får jeg tilløp til panikk det øyeblikket jeg kjenner det blir bløtt.
Var en tur ute i litt for bløtt med Liten i sommer og selv om det ikke var ille,så var det nok til at jeg måtte av hesten,tørke noen tårer og sette meg litt etterpå.

Uff og huff! Ja, dette kommer til å sitte i en god stund. Aldri har jeg opplevd å bli skremt på hesteryggen, men denne turen satte en støkk i meg også!

Line
05-10-2008, 01:44
Øøøø, nå gikk Nelson villig, glad og fornøyd på stien han da...

Mente ikke ditt tilfelle da.. Men iallefall min hest nøler som oftest når det er grunn som gir etter..:)

Birre
05-10-2008, 01:55
Mente ikke ditt tilfelle da.. Men iallefall min hest nøler som oftest når det er grunn som gir etter..:)

Da misforstod jeg deg:) Beklager!

Line
05-10-2008, 02:00
Og det jeg fortalte om.. Da var det jeg som presset hesten over. Den måtte overtales, selv om det ikke var myr der vi sto da. Kunne vært unngått om jeg hadde lyttet til hesten. Hvordan den visste at det var myr aner jeg ikke... men hesten jeg har nå reagerer likt, selv om vi ikke har begynt å gå der det gir etter... hmm..

RenateSJ
05-10-2008, 08:44
Usj, sånn har jeg også opplevd. Det var masse småbusket, og enda snø. Så det var ikke i mine tanker at vi skulle synke der jeg tenkte å ta snarveien fra en ridesti til en annen. Vi måtte bare fortsette fremover, var ikke plass til å snu. Matilda jobbet som en helt, og det gikk bra. Men tror ikke vi sank så mye som dere.

Må si det høres ut som du har fått en fornuftig herremann tross alt. Han var nok litt i sjokk, og var rolig pga det. Men alikvel, en hest som ikke er så vant til å gå på tur, og reagere slik er jo et godt tegn

neopolitano
05-10-2008, 10:28
huff og huff!! det har skjedd med meg også en gang.. ikke noe gøy i det heletatt:(
hesten jeg red måtte vi dra opp med traktor. han sank og sank ned i myra.
både brannvesen,naboer,og bonden på stallen kom for å hjelpe oss. vi trodde rett og slett at hesten skulle drukne i myra. når redningen kom hadde han bare hode over myren..

tror jeg aldri hår vært så redd i mitt liv!!!

bra at alt gikk bra med dere 2 da:D jeg vet hvor jævlig det er.

Funa
05-10-2008, 10:30
Huff, myrer er skumle:s
Opplevde en gang at hesten til en vennine av meg datt nedi en myr og sank til brystet før han kom seg opp, å da kan jeg love deg at vi var redd.

stine
05-10-2008, 11:22
Kjære vene så ekkelt :( Godt det endte så bra som det gjorde da :)

Sol
05-10-2008, 11:26
jeg sitter her og grøsser... heldigvis har jeg aldri vært i myra.. men har vært med på å dra opp en hest fra myra på tur, og det var IKKE moro. Godt det gikk så bra som det gjorde Birre.

Sigrid
05-10-2008, 11:56
Herregud, det er helt for jævlig når sånt skjer! Skjedde med meg og Vinella en gang, og det er det skumleste jeg har opplevd med hest, ever..

Augustina
05-10-2008, 12:28
Høres IKKE morro ut! uff, godt å høre at det gikk så bra som det gjorde, med både hest og rytter!!

Myrer er ikke noe å spøke med, vi hadde en ulykke for 2 eller 3 år siden der en hest satt seg fast i en myr, og i det den prøvde å komme seg opp gikk det fryktelig galt så den døde.. Hesten var veldig salrygga (vokst feil), så den var rett og slett ikke sterk nok til å komme seg opp...

lillekira
05-10-2008, 12:39
Huff,for en fordelig opplevelse :klemme:
Godt det tross alt gikk så bra som det gjorde.

Jeg er så redd for slikt at jeg aldri rir utenom stier jeg VET er trygge. Vi har endel stier her som det har gått hest på i mange,mange år som vi vet er trygge. Men utenfor dem tør jeg aldri bevege meg med hest. For om det tåler menensker og hunder,er det ikke sikkert det tåler hest. Så jeg holder meg unna,kun pga min egen redsel for nettopp dette.

En stor klem til dere alle som har opplevd dette,og kommet dere helskinnet igjennom :klemme:

Cammie
05-10-2008, 13:12
Uff, det der kan ikke ha vært mye moro:( Gikk selv i myra med ponnien min for mange år siden, har aldri følt meg mer hjelpesløs. Og den dag i dag kjenner jeg fremdeles et lite snev av panikk om jeg merker at jeg plutselig rir på mykerer grunn som gir litt mer etter....Bra det gikk bra med dere begge!

Kjersti&Cha
05-10-2008, 13:41
uff, det der er så ekkelt. Har gått igjennom to ganger med Cha når vi har vært ute på tur, og da selvfølgelig alene, hvor ingen visste hvor vi var. Det gikk jo heldigvis bra begge gangene, den siste gangen gikk jeg faktisk først og leide hu etter meg. Plutselig hører jeg at hu kaver seg avgårde, og da jeg snur meg står hu med gjørme til under magen. Heldigvis er hu rolig av seg, så hu kom seg opp igjen.

Men søstra mi og ei veninne var ute på tur i sommer, hvor hesten til veninna gikk gjennom. Da hadde jeg gått den samme veien noen dager før, og Ingrid red jo foran Isabel på samme "stien", så det er rart at det kun var den hesten som gikk gjennom.
Hesten fikk jo helt panikk og kastet seg avgårde. Da de endelig kom seg opp av myra var hesten stokk halt på venstre bak. Var heldigvis ikke så langt opp til stallen, så de kom seg opp igjen og ringte dyrlegen. Hesten hadde ryket av sena, så hu har nå stått i en bitteliten paddock siden begynnelsen av juni.
Heldigvis er hu blitt bra igjen nå, men har tatt lang tid. Fikk lov til å begynne å skritte 20 min om dagen med hu i forrige uke.

Tone Kristin
05-10-2008, 17:15
Det der er mitt storste mareritt. Jeg er ekstremt forsiktig med aa ri paa ukjente omraader paa grunn av det der. Har heldigvis ikke vaert med paa noe ekstremt, men fikk en ordentlig stokk en gang for et par aar siden, med Lolita. Det var lagt ut sviller over myra, men den idiothesten var jo livredd for aa gaa over bruer og saant, saa hun hoppet jo rett ut i myra (Selv om hesten foran vandret pent og pyntelig over svillene). Da hun begynte aa synke saa bykset hun seg over svillene. Til slutt fikk jeg kastet meg av, og hun sluttet med en gang aa bakse. Og uten min ekstra vekt saa klarte underlaget aa baere henne, saa jeg leide henne resten av veien.

I ettertid saa nolte hun aldri med aa gaa paa sviller, saa jeg tror nok hun laerte. (Og, nei, hun var ingen idiothest, egentlig. Men med de folelsene som raste igjennom meg der og da, og fremdeles kommer naar jeg tenker paa det, saa var det mange stygge ord som ramlet ut av meg)

Tonje
05-10-2008, 18:26
Fyfaen, så ekkelt..
Har vært med på slikt selv, så vet hvor forferdelig den følelsen er.

Natalie_s
05-10-2008, 18:53
Huff, myr er skummelt :S Her er det myr overalt (med mindre man holder seg på skikkelig preparerte stier), og jeg og Holter synes det er gøy å utforske litt off-piste, heldigvis har Holter innebygd "myr-radar" (hun går med hodet ned og snuser der det er myrterreng, og gir klar beskjed om hvor vi ikke kan gå), har overtalt henne uti en gang (men hun er heldigvis også en kløpper til å komme seg ut av myra, får ikke et snev av panikk engang (verre med ryttern)), og jeg gjør ikke det flere ganger for å si det slik, hun har alltid rett!!

Marte+Quicky
05-10-2008, 20:16
:klemme: Huff og huff, sånt er grusomt! Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det og hvordan det føltes der og da, for nøyaktig det samme har skjedd meg.

Det var like etter jeg fikk Quicky, og jeg var ukjent på stiene der. Jeg visste det var ei myr i området, men jeg trodde stien var trygg.. Men den tålte altså ikke hest, plutselig ligger hu med gjørme til magen, jeg hopper av, får dratt hu opp på trygg grunn. Men vi må jo tilbake, så da er det ned igjen og hesten blir liggende i myra på nytt. Det gikk heldigvis bra, men gud så redd jeg var. Så redd har jeg aldri vært noengang med hest, det verste jeg har vært med på! Helt forferdelig. Bra det gikk bra med dere, myr er fryktelig skummelt. Har vært noen flere tilfeller her også med uhell. Vil råde deg/dere til å sette opp skilt/plakater, for det skjer fort igjen:(


jeg tror det lønner seg å høre på hesten noen ganger..når den ikke vil så er det kanskje en grunn for det..

Det tror jeg også. I mitt tilfelle ville ikke Quicky gå når vi svingte inn på den stien, selv om det var leeenge før myra, og lenge før vi sank. Men jeg presset henne

Muzikaa
05-10-2008, 20:22
Fy søren så utrolig ekkelt! Godt at det gikk bra med dere!!!

Birre
05-10-2008, 21:31
I dag har vi vært på skrittetur på SANDVEIER, hvor det er trygt og godt å gå:) Vi tok en liten tur i dag for å forhindre stølhet siden han fikk brukt seg litt vel mye på tur i går.

Han er myk og fin, ikke halt og like blid på tur:)

OK da - han fikk frie tøyler påå en lang og seig bakke og blåst ut i galopp. Jeg tror han likte å få strukket seg ordentlig godt! Så var det skritting igjen resten av veien, hjem til tørr pysj og regnfrakk, epler, gullerøtter, kos og klapp!

Lovise_Felex
05-10-2008, 21:45
off.. ja, det er kjempe skummelt, skjedde med meg en gang også... sank ned til bryste den også!

FrkStine
05-10-2008, 21:50
Ikke bra, ikke bra. Fint at begge lever! :)
Samme har skjedd meg. Jeg var ei lita jente på stor hest, og plutselig sank hesten rett ned.

Frøken
06-10-2008, 00:43
Det der er min absolutte største skrekk! :(
Jeg har blitt utroooolig pysete med å ri i skog, etter å ha lest slike skrekkhistorier.. =/
Bra det gikk bra med dere begge!

Issa
06-10-2008, 11:51
Så utrolig ekkelt. Noe av det samme hendte meg forrige sommer.. Jeg red ut i solskinnet, og mens vi var midt i skogen kom troperegnet. Alt ble til gjærme, mudder og bekker. Bekkene ble til strie elver på 30 min (var en fyr som drukna den dagen i Sørkedalen). Vi red på en sti, og araberen sto plutselig med mudder til brystet. Jeg fikk slengt meg av, og han fikk kava seg opp i kanten av stien, hvor han sto innvikla i ungtrær. Han hadde bøyd av trær mellom bena og under magen. Jeg fikk brukket tykke trær av med bare hendene - jeg vet ikke hvordan jeg klarte det. Så fikk jeg brukket av grangreiner og små grantær som jeg la over mudderet så hesten kom seg tilbake. Han gikk etter meg, i mine fotspor hele veien hjem. Jeg begynte å grine jeg og, jeg ble så redd. Gikk hele veien, for stien hadde blitt til en bekk. Men måtte bare gå der :( Heldigvis gikk det helt fint med hesten. Men har blitt litt nevøs for å ri i skogen, og er snar å snu om det ser litt utrygt ut.