PDA

Se full versjon : Har du evnen?



Sol
04-10-2007, 12:11
jeg holder for øyeblikket på å lese boken " å snakke med hester" av Henry Blake, og er oppslukt!

Dette får meg til å tenke på alle sånne små ting som jeg har opplevd med hester opp gjennom årene, som for meg egentlig har vært "tilfeldigheter", men som Henry Blake påstår er enten telepati(overføring av bilder) eller USB(overføring av følelser).

Har du noengang våknet midt på natta og tenkt "jeg MÅ i stallen" og når du har kommet ut der har det vært noe uvanlig på gang?

Eller har du noengang når du egentlig har tenkt å ri på hesten din latt det være på grunn av en magefølelse, og etterpå oppdaget at det var veldig lurt av deg å ikke ri ut?

Har du noengang fått skikkelig vondt i feks magen, for så å oppdage at hesten din har det samme?

Blir du like påvirket av hesten din, som den blir av deg?

Hva om dette ikke er tilfeldig? Hva om dette er hesten din som sender deg signaler som du faktisk er i stand til å oppfatte? At du og hesten din har en måte å kommunisere på som du faktisk nesten ikke er klar over?

Blake hevder at han kan sette seg på en hest som han føler kjemi med å ri den et helt dressurprogram ved hjelp av USB, altså overføring av følelser og mental styring. Tenk om VI og kan det? Og bare bruker tøyler uten god grunn?

Hva tror DU?

Diskuter folkens!:mumse:

Gulponnis
04-10-2007, 12:14
Jeg og Blakken får problemer med lungene samtidig. Problemer med beina samtidig. Og av en eller annen grunn så VET jeg at tiden langt i fra er inne for Blakken enda selv om han er syk.

Mamma har evnen.. Hun har snakket med Blakken..Blakken sa til mamma at han hadde noe med lungene, vondt i lungene, hoste , uten at mamma visste noe om at Blakken var syk eller hostet. 5 min etterpå kom vetrinæren og sa at Blakken hadde luftveisinfeksjon..

Sol
04-10-2007, 12:19
Men er det bare Blakken du har det sånn med, eller er det alle hester? Eller er det en spesiell rase, eller en spesiell type personlighet? Eller har du rett og slett ikke tenkt så langt:D?

Gulponnis
04-10-2007, 12:26
Men er det bare Blakken du har det sånn med, eller er det alle hester? Eller er det en spesiell rase, eller en spesiell type personlighet? Eller har du rett og slett ikke tenkt så langt:D?

Flere hester ja..

Altså, jeg får problemene til hestene på min kropp.. Er Blakken syk, blir jeg syk... En hest på stallen fikk kneproblemer, jeg fikk kneproblemer.. Er bare hester jeg liker godt og har kjemi med, men jeg møtte ei hoppe her en dag som jeg leide ut.. Var som om hun fortalte meg hvordan jeg skulle ta på grima, at HUN skulle ut først, dekken ville hun ikke ha..

Vet ikke om det sitter i hodet mitt, eller om det virkelig skjer. Men det at jeg blir syk med hestene er.. rart.

insolita
04-10-2007, 12:36
Jeg er særdeles observant vil jeg si, men noe overnaturlig "evne" er det ikke. Jeg bare føler mye.

Et eksempel var med min tidligere hest, som aldri hadde hatt noen kolikkproblemer. Jeg står å saler opp for å skritte en tur i det jeg får en følelse av at noe ikke er helt i orden, så jeg dropper salen. Tenkte så at jeg kanskje kunne prøve litt lange tøyler på banen, så jeg i hvertfall fikk se henne litt. Men så ombestemmer jeg meg, får en skikkelig uggen feeling for hun er ikke helt som meg selv. Får andre i stallen til å ta en titt, tar tempen og alt men nei. Bestemmer meg for å bare leie henne ut på ridebanen, og ringer samboeren for å si at jeg har en dårlig feeling og vil ringe veterinær. I det jeg ringer veterinæren og han svarer sier jeg "du er nødt til å komme, hun har begynnende kolikk". Han kastet seg rundt og var der på et kvarter. Undersøkte og undersøkte men fant ingen store tegn på det, men jeg ba han gå inn rektalt på henne, og det gjorde han. Jaggu fant han ikke en begynnende/liten gasskolikk! Han kunne ikke fatte at jeg hadde kunnet diagnostisere henne med det, men det var en feeling jeg fikk. Hun slo seg ikke mot magen eller noe og hadde ingen vanlige symptomer på det, men oppmerksomheten min gikk rett mot bakre del av magen hennes opp mot virvelen der.

Jeg får stadig slike, og i de fleste tilfeller der jeg har hatt behov for veterinær har jeg nærmest stilt ferdig diagnosen før de kommer, og vet også hvilke medisiner og behandling jeg trenger. Dette er en blanding av magefølelse, åpenhet mot hesten og kunnskaper, og jeg tror ikke det er noe overnaturlig.

Tornado
04-10-2007, 12:42
Veldig intressangt tema!

Ja, det er flere ganger jeg har fått følelser som "må i stallen nå", "ikke ut på ridetur i dag". Får en merkelig følelse av at noe kommer til å skje - eller at det rett og slett ikke er lurt. Nei, det er vanskelig å forklare.

Jeg husker det var en dag jeg våknet, og hadde av en eller annen merkelig grunn veldig hastverk med å komme meg opp i stallen, uten at jeg visste helt hvorfor. Da jeg kom til stallen tok jeg Tornado på gangen, børstet over han, grundigere enn vanlig. Kom til høyre bakfot og oppdaget ett STYGT og DYPT sår. Det var en merkelig følelse, på en måte visste jeg at det var derfor jeg måtte komme meg opp der, det føltes sånn..

En annen episode. Satt i sengen hjemme, hadde en ekkel følelse på at noe var i veien. Tenkte på Tornado, ikke lenge etter fikk jeg melding om at hestene var løs på veien.

...

Sol
04-10-2007, 13:25
det er akkurat sånne ting H.Blake snakker om, som jeg og føler at skjer her, med mine hester. jeg ser ikke på det som noe overnaturlig, men heller en del av kommunikasjonen mellom hest og eier som vil komme fram om man setter seg inn i hesten sin og ønsker den det beste.

Jeg tror alle som har holdt på med hest en stund har denne egenskapen/evnen i større og mindre grad.

jeg tror at de gangene jeg har hatt denne følelsen men ikke har funnet ut nøyaktig hva som er greia med den enkelte hesten(som feks med Svarten i sommer) så har det vært fordi jeg ikke har VILLET at det skulle være sånn,rett og slett. jeg har liksom oversett det faktum at magen min sier fra at "sånn er det" og lett etter andre mer passelige løsninger.

Jeg har også ved et par anledninger truffet hester som har gitt meg så sterke sanseintrykk at jeg aldri vil glemme den, selv om jeg ikke har gjort noe annet enn å se på den, eller hilse på den.

LisaFi
04-10-2007, 14:46
Jeg har opplevd lignende ting som Insolita med min egen hest, men tror også at det bunner i "særdeles observant" og ikke "ekstra krefter" eller noe. Måten hesten går, står, puster, spiser, ser ut, stresser, ikke stresser osv kan fortelle meg mye. Men som sagt lettest når man kjenner hesten.

Ragnhild
04-10-2007, 17:13
Da Janko hadde magesår og alle sa jeg måtte få sjekka tenna hans stod jeg fast på at det ikke var der det lå. Det virka heller ikke riktig da han fikk antibiotika av vet. fordi det "kan være en betennelse i spiserøret" ellerno.. Noe sa meg at det lå lengre ned/bak. Jeg vil påstå at Janko "snakker" til meg uten at jeg vil mystifisere det på noen måte. Tror bare det er at jeg kjenner han så godt nå at jeg veit hvordan han reagerer og tenker til en viss grad.. Han forteller meg når han synes ting er kjipt, når det er noe han liker, når han vil, ikke vil osv. Er ikke noe mystisk bak det, er bare kjennskap tror jeg..

Gjest-
04-10-2007, 17:15
Den evnen tror jeg ikke jeg har. MEn igjen, har mest fersk erfaring med Milla, og hun er som hun er, enkel :p Har enda ikke hatt noen opplevelser med at ting ikke er som de skal med henne, og hun har egentlig aldri hatt problemer med noe heller. Så det kan jo hende at jeg har noe evne, men ikke fått brukt enda :p

Ingvild
04-10-2007, 17:16
Nei, eg trur ikkje at eg har noko sånn evne. Eg merkar om noko er gale, ja, men det er vel ikkje noko unikt.

SiljeE
04-10-2007, 17:35
Dette er et veldig spennende tema:)

Og ja, jeg har fått følelse av at noe er galt, eller uvanlig eller sånt noe.
For et halvt år siden ca spurte mamma om vi skulle i stallen seinere den dagen, men jeg hadde allerede stått opp og var stressa for jeg måtte rekke den tidligste bussen som gikk til stalle pga at jeg hadde en følelse at det var noe med den ene forhesten min. Jeg satt hele bussturen til stallen å hadde en j***** følelse. Da jeg kom til stallen så jeg den ene forhesten. Den sto å gravde med forbeina, var stressa og pusta fælt. Jeg ringte med en gang til eieren og stalleieren. Stalleieren ringte jeg til for å spørre om jeg kunne sette henne ut. (ja, vi måtte spørre om sånt på den stallen), jeg sa at noe var galt, men neiida, jeg fikk ikke sette ut henne, så jeg gikk en leietur isteden. Da var hun ganske normal igjen. Så jeg satte henne ut. Etter alt jeg skulle ha gjort i stallen dro jeg hjem. Hesten var normal da, men eieren skulle passe på. Så ringte hun på kvelden og heste hadde kolikk.

En annen gang fikk jeg en sterk følelse av at samme hesten måtte ha ordetlig vet sjekk, ikke bare komme å se det "overfladiske" Men ta røntgen og veldig vet sjekk. 8 mnd senere fikk hun ordentlig sjekk og der sa de at hun hadde spatt. Jeg eide jo ikke hesten og kunne ikke ta den avgjørelsen, men prøvde selvfølgelig å få eieren til å tro på meg.
Ja, jeg har flere historier om dette temaet men vil ikke legge ut for mye av det her.

Filizity
04-10-2007, 17:50
spennende tema ja:) dette har jeg følt ofte, både med hestene og hundene mine. kan kikke på en av hundene eller hestene og vite nøyaktig hva de vil eller hva de tenker uten å vite hvorfor. jeg vet det med en gang om de har vondt noen plass, eller hva diagnosen er uten at dyrlegen har konstantert det enda (stemmer iallefall ofte!! og jeg vil ikke akkurat påstå at jeg er flink med slike ting).

Sol
04-10-2007, 18:13
Hvor mange av dere har feks svart hesten eller hunden deres "jada, vi skal snart ut en tur, skal bare..." uten å tenke dere om?

jeg pleier alltid å gjøre det. Selvsagt er dette fordi dyrene mine ber på en måte som jeg kjenner til, og som jeg responderer til.. men hvordan lærte de det? det er ikke naturlig for en hest å be om mat. hester er naturlig født midt i åker`n og spiser og gjør som de vil hele tida:)

Syns dette er råspennende!!

Gulponnis
04-10-2007, 18:16
Hvor mange av dere har feks svart hesten eller hunden deres "jada, vi skal snart ut en tur, skal bare..." uten å tenke dere om?

jeg pleier alltid å gjøre det. Selvsagt er dette fordi dyrene mine ber på en måte som jeg kjenner til, og som jeg responderer til.. men hvordan lærte de det? det er ikke naturlig for en hest å be om mat. hester er naturlig født midt i åker`n og spiser og gjør som de vil hele tida:)

Syns dette er råspennende!!


Det gjør jeg hele tia..

" Ja, Blakken, vi må nok ha med pisk i dag.."
" Skrittetur ? Er du sikker ? "
" Jess, i dag blir det løpetur og du skal bli svett ! "
" Ferdig allerede ? Nei, vi har jo nettopp startet på turen.. ? "
" JAMMEN, jeg har da børstet ordentlig..!!!"

Filizity
04-10-2007, 18:17
stadig vekk tar jeg meg selv i å si ting som: "jada nemo, skal bare... så kan vi...", "ja nanga, skal hente flere gullrødter", "beklager nanga, vi skal ikke hoppe idag" (når jeg kommer med salen) osv. så klart kan det være ting jeg kjenner igjen... spennende ja:)

Ingvild
04-10-2007, 18:18
Hvor mange av dere har feks svart hesten eller hunden deres "jada, vi skal snart ut en tur, skal bare..." uten å tenke dere om?

Ja, det har eg gjort maaaange gongar.. :P

IdaO
04-10-2007, 18:28
Hvor mange av dere har feks svart hesten eller hunden deres "jada, vi skal snart ut en tur, skal bare..." uten å tenke dere om?


Haha, ja det gjør jeg hele tiden, både til Triumf og til katten min. Katter er kanskje ikke et typisk dyr å ha en slik kontakt med men Fia er litt spesiell :p Er ikke så ofte jeg merker en sånn kontakt med hester, og det kommer ikke før jeg kjenner hesten. Så i mitt tilfelle tror jeg det har mer med det å gjøre, at jeg kjenner dyrene.

Frida&Jameel
04-10-2007, 18:31
Jeg har det veldig sånn med ene hunden min, Casper. De ligger i buret når jeg er borte, og hvis han får en følelse av at jeg skal bort, så går han og legger seg der. Hvis jeg sitter og ser på tv og tenker at jeg snart må ut med hundene, så går han bort til døra, selv om jeg sitter helt rolig og er opptatt med noe annet og ikke forandrer kroppsspråket mitt. Føler at vi har en veldig god kontakt. Har det ikke på samme måte med Bonita, den andre hunden min.

Filizity
04-10-2007, 18:39
nei kan jo være at det er noen man "oppfatter" ting fra bedre en andre??

Gulponnis
04-10-2007, 18:40
aner ikke hva det er, men jeg og Blakken har ofte småkrangler om børstinga..:lol:

Lotteloppa
05-10-2007, 03:54
tror ikke jeg har sånne sanser, egentlig, men en dag før bestefar sin hund døde som var min bestevenn i mange år, la jeg meg ned å koste med hun, å skreik som bare, å sa det går bra å jeg er glad i deg å bla bla bla.. søstra mi trodde det hadde klikket for meg, jeg trodde egentlig det samme, for det var en blanding av intens gråt å jeg er gal latter, men uansett.. dagen etter jeg komm hjem fra skolen sier farmor att cindy er død, hun var syk så vi dro til vetrinæren å vi fikk beskjed om att dette var ikke noe mer liv for henne.. så hvem vet, kansje hun fortalte meg noe den dagen.. men det rareste er, når farmor fortalte det gråt jeg ikke,på en mild måte ferdig å sørge, å jeg fikk sakt hade.. det var ganske sykt det der egentlig, dagen før, har søstra mi som vitne, egentlig har jeg ganske mye mer å fortelle om slikt men det blir altforr:OT: så jeg sparer det til en annen tråd :)

Sara&Korak
05-10-2007, 09:36
Urettferdig.. Jeg vil og ha sånn evne-greie...:(

lafutura
05-10-2007, 09:44
Hvor mange av dere har feks svart hesten eller hunden deres "jada, vi skal snart ut en tur, skal bare..." uten å tenke dere om?

jeg pleier alltid å gjøre det. Selvsagt er dette fordi dyrene mine ber på en måte som jeg kjenner til, og som jeg responderer til.. men hvordan lærte de det? det er ikke naturlig for en hest å be om mat. hester er naturlig født midt i åker`n og spiser og gjør som de vil hele tida:)

Syns dette er råspennende!!

Hadde en opplevelse med en tidligere forhest. Hadde ridd på tur og stod og blandet kraftfor. Gikk inn og ga han det, og så sier jeg høyt; værsågod! Det var som om jeg hørte "takk" og svarte på det hehe... Ble litt forbauset over meg selv. Men dette var en hest jeg hadde et sterkt bånd til. En annen hest jeg red følte jeg sjelden noe sånt med, bare en gang jeg kom inn i stallen og så hesten, og ble usigelig trist, sånn ut av det blå. Viste seg den hadde piskemerker på rompa.. Hesten jeg rir nå har jeg god kommunikasjon med. Føler ofte at jeg fanger opp hvordan han er, og nesten kan forutsi hvordan han blir å ri den dagen bare ved å se han i luftegården. Men dette tror jeg går på at jeg er nokså observant når det gjelder hestens kroppsspråk; og at avvik fra "normalen" fanges opp ubevisst. Dvs at det trenger ikke være så store ting at man kan sette ord på det, men man ser det likevel om dere skjønner.

Sol
05-10-2007, 09:49
Skjønner.. Men for min del er det noen hester som gir meg flere sånne opplevelser enn det andre gjør. Tror det har noe med kjemi å gjøre, ikke egentlig med hvor lang tid vi har kjent hverandre.

Tid hjelper helt klart, men noen leser jeg aldri så godt som andre! Svarten var en hest jeg aldri helt forsto. tror han oppfattet meg som litt tungnem og blei VELDIG tydelig, sånn at jeg skulle skjønne enkelte ting. Shanti er en hest som jeg allerede nå syns at begynner å forklare og legge ut om hvordan hun foretrekker å ha ting, om vondter, auer og kløsteder.

Bajas er den mest ekstreme. han begynte der jeg hentet han fra han, og "skravler" som en foss hele tiden. Han er den eneste hesten jeg har hatt som klarer å få meg til å tenke på han når jeg er inne og driver med noe, og han trenger hjelp med noe ute.

lafutura
05-10-2007, 09:52
Skjønner.. Men for min del er det noen hester som gir meg flere sånne opplevelser enn det andre gjør. Tror det har noe med kjemi å gjøre, ikke egentlig med hvor lang tid vi har kjent hverandre.

Tid hjelper helt klart, men noen leser jeg aldri så godt som andre!

Tror kjemi spiller en viktig rolle. Jeg opplever noen hester som svært åpne, andre som mer lukket. Noen hester har jeg ridd i evigheter uten å merke noe som helst, akkurat som det er en mur der; som hesten sier "jeg er ikke så interessert i å snakke med deg". Mens andre er mer imøtekommende. Aner ikke hva dette er.

Sara&Korak
05-10-2007, 09:54
Men en ting jeg vet er at jeg faktisk og gjør sånn.. F.eks ja vi skal snart ut, skal bare... Eller dere får mat snart, skal bare..

Sol
05-10-2007, 10:01
Tror kjemi spiller en viktig rolle. Jeg opplever noen hester som svært åpne, andre som mer lukket. Noen hester har jeg ridd i evigheter uten å merke noe som helst, akkurat som det er en mur der; som hesten sier "jeg er ikke så interessert i å snakke med deg". Mens andre er mer imøtekommende. Aner ikke hva dette er.

akkurat. linnea var en sånn hest som til nød sa fra om det var noe viktig, ellers ikke. Men der hun er nå så får de høre både ett og annet om det meste:) Hun og jeg bare funket rett og slett ikke, og der hun er nå er hun stallens favoritt og gullklump:) Dermed har hun også blitt mer pratsom enn hun var her.

Kaja
05-10-2007, 10:18
Interessant tråd.. Kommer til å lese mer her, vet ikke helt hva jeg tenker om det selv, enda.

Hilde
05-10-2007, 10:32
Jeg har en slik kontakt med hunden min. F.eks bare VET jeg at vannskåla er tom når han av og til kommer bort og står og ser på meg. Jeg har det også slik med hestene - spesielt Fröya. En episode som jeg husker spesielt godt var en gang etter at jeg hadde trent henne og det ikke hadde gått så bra. Hun gav flere beskjeder om at dette ble for vanskelig/tungt, men jeg valgte å overse signalene og presset henne like vell. Det kom ingentin godt ut av det for å si det slik. Etter at jeg hadde sluppet henne ut igjen sto jeg inne og kostet gulvet. Plutselig og helt ut av det blå falt et lokk som lå på en kasse oppå skapet mitt ned og traff meg i hodet. Det var bare jeg i stallen og jeg hadde heller ikke vært borti skapet, men sto ved siden av det. Samtidig som lokket traff meg, fikk jeg en slags stemme i hodet som sa "dust"! Jeg fikk også umiddelbart en følelse av at det var Fröya som formidlet hva hun syntes om oppførselen min den dagen :)

SiljeN
05-10-2007, 14:14
Hmm.. Interessant.. Jeg tror ikke jeg har hatt den følelsen med hester, men har det med hunden min.. :)

Jeg vet akkurat hva det er han vil, når han kommer og setter seg ved føttene mine.. For ikke mange dagene siden, så kom han og kikket på meg, med et litt sånn "Er du dust eller?!"-blikk.. Oj, hjelpes! Vannskåla hans! Da hadde han fortalt at vannskåla var tom, med et blikk..

Ellers så har vi god kjemi, jeg og Marco, og han er vel egentlig i samme humør som meg hele tiden.. Er jeg sint/stressa, så er han en PØBEL! Er jeg lei meg, sitter han og depper selv og skal trøste.. Er jeg glad, er han utrolig lydig! :D

Har også fått "firmidlet" endel tanker fra han til meg.. "Nei, vet du, i dag nekter jeg å gå den veien, for snart skjer det noe der!" Jeg var i litt dårlig humør, og ville ikke høre på ham.. 3 min senere fløy det opp MASSE raketter, og bikkja løp for harde livet vekk.. noen sekunder etter, kom en bil uten kontroll akkurat der vi sto tidligere.. *Det var SKUMMELT!*

Sol
05-10-2007, 14:20
Jeg har en slik kontakt med hunden min. F.eks bare VET jeg at vannskåla er tom når han av og til kommer bort og står og ser på meg. Jeg har det også slik med hestene - spesielt Fröya. En episode som jeg husker spesielt godt var en gang etter at jeg hadde trent henne og det ikke hadde gått så bra. Hun gav flere beskjeder om at dette ble for vanskelig/tungt, men jeg valgte å overse signalene og presset henne like vell. Det kom ingentin godt ut av det for å si det slik. Etter at jeg hadde sluppet henne ut igjen sto jeg inne og kostet gulvet. Plutselig og helt ut av det blå falt et lokk som lå på en kasse oppå skapet mitt ned og traff meg i hodet. Det var bare jeg i stallen og jeg hadde heller ikke vært borti skapet, men sto ved siden av det. Samtidig som lokket traff meg, fikk jeg en slags stemme i hodet som sa "dust"! Jeg fikk også umiddelbart en følelse av at det var Fröya som formidlet hva hun syntes om oppførselen min den dagen :)

haha.. tenk om det var:D

Gulponnis
05-10-2007, 14:39
Ot, men denne var steinbra! http://www.explosm.net/comics/1024/

Hilde
05-10-2007, 14:43
Jeg tror det var henne. Så får dere bare tro hva dere vil om meg :D Følelsen var så ekstremt tydelig og "stemmen" var som om jeg faktisk hørte den. Så enten var det henne, eller så var det en annen ånd som formidlet det. I hvertfall gikk jeg ut til henne og ba om unskyldning etter på. Det var ingen ting som skulle tilsi at det lokket skulle falle ned.

IngvildK
05-10-2007, 14:50
Har ikke denne evnen jeg... Sier nå "Jada, du får mat snart" eller "Jada, vi skal ut på tur snart" osv, men det går nok ikke på en "høyere" kommunikasjon med hesten, men heller bare litt småprat "oss imellom".

batta
05-10-2007, 17:49
Gamle hunden vår "snakket" mange ganger. Hun fortalte rett som det var at hun ville ut på do, ut på tur eller at vannskåla var tom. Ikke så unormalt det, men hun sa også i fra når hun syntes vannet hadde stått for lenge i vannskåla. Da "slurpa" hun i skåla, men drakk ingenting:p

Hunden vi har nå sier gjerne fra om at han vil ha kos eller leke, eller vil ut. Men han prater ikke sånn som gamle hunden (nå er han ikke så gammel heller ennå, mens gamle hunden sikkert var 7-8 år hvertfall før hun begynte å gi beskjed ang. vannet f.eks).

Har aldri opplevd at hester har "pratet" til meg på tydelig vis, men har heller aldri hatt så nært forhold til noen hest som jeg har/hadde til hundene. Føler likevel at jeg og Heike har litt spesiell kontakt, og prater til han hele tiden. Han viste i sommer at han er litt "min", da jeg var borte i ei uke og han var tilbake i gode, gamle takter som stallens "jævelponni". Har aldri fått en så varm velkomst av ham før som da jeg var tilbake igjen etter ferien, og snille Heike var tilbake igjen på et blunk. På grunn av sånne hendelser så tror jeg nok kanskje at jeg hadde merket det om det hadde vært noe alvorlig galt med Heike en gang. Jeg kjenner han jo, og vet hvordan han "skal" være.

Jeg personlig tror slike ting har med både evne og kjemi å gjøre. Ikke overnaturlige evner, men helt naturlig hestekunskap, og en kjemi med hesten. Jeg begynte jo å ha Heike og Odin på samme tid i fjor høst, men fikk aldri noe særlig kontakt med Odin. Jeg blir rett og slett litt frustrert av å ha med Odin å gjøre, fordi jeg ikke skjønner meg på hans personlighet, og føler ikke jeg får noe input fra ham på hvordan han trives med meg/situasjonen. Heike "traff" meg derimot ganske kjapt, selv om han var mye mer ufyselig å håndtere enn Odin:p

KatrineB
05-10-2007, 19:18
Den pøs-regna en dag for et par år siden, og jeg tenkte "urh, gidder ikke gå ut i dette været". Men så tenkte jeg, at oi, noe er ikke som det skal med Firanka. Da jeg gikk ut på beitet, frøs hesten så fryktelig, hun klarte knapt å gå til stallen. Stod ikke mer ute da..

Så tenkte jeg "oi, noe er galt med Fenris". Da jeg gikk ut på beitet, halta han. Betennelse i hoven hadde han..

Da Casper, katten min, døde, hylgaulte jeg i boksen til Firanka. Hun begynte å gnure mulen i skinnet mitt, og av en eller annen grund sa jeg bare "kan jeg få kos". Hun la hodet sitt inntil mitt, og jeg tenkte "det der vare bare en tilfeldighet". Så jeg spurte en gang til, og hun gjorde det samme.. Etter det, har hun alltid gitt meg "klem" på kommando, selv om det ikke er like fint som den dagen ;) Nå er det mer "ok, så skal jeg deg en kos da".

Da katten min døde, lå han i senga mi hele natta og stirra på meg. Jeg så det på ham, det var siste natta han sov i senga mi.. Samme dag (dagen etter), jeg reiste tilbake til Lyngdal, forsvant min 20 år gamle pusekatt, og døde utenfor hagen vår. Han visste det, og han sa det til meg. Så ikke bare hester, men andre dyr også, mener jeg man har telepatisk kontakt med, mer enn man aner :)

Hilde
05-10-2007, 20:41
Jeg kaller ikke slike evner for overnaturlige. De er helt naturlige. Alle har dem, men ikke alle er like åpne og oppmerksome. Alle har vært borti det vi kaller magefølelse eller at man intuitivt har visst noe.

KatrineB
05-10-2007, 23:10
Tror heller ikke det er overnaturlig. Tror det er en sans vi mennesker har "utryddet" litt, mens noen har den sterkere enn andre, og de som er mer åpne for det, og lytter til sansen, merker det bedre.

Wilisia
05-10-2007, 23:12
Som regel når hesten min har vondt en plass har jeg vondt samme plass!! Hver gang jeg får vondt en plass må jeg tenke gjennom om det er tilfeldig eller om det kan være et av dyrene mine xD Om det er overnaturlig eller ikke vet nå ikke jeg. Så er det og sånn at jeg ser med eneste gang når noe er galt med en av hestene dine. Har jo kranglet meg til at Roxanne hadde kolikk nærmest, og det hadde hun, men det tror jeg ikke det er noe overnaturlig med ;)

Lise, Vindur&Zehra
06-10-2007, 10:22
Litt kansje.. Merker ofte om hesten er utilpass. Ofte er det på en måte en følelse eller stemning som dukker opp. Det går begge veier, så det kan være positivt også :)

Med min egen hest, Vindur, så har jeg et par historier.

Gamle stallen vi stod på, lå på en måte på en topp. Man måtte gå ned for å komme til bussen, opp til stallen, og ned på andre siden for å komme til beitene.

Hver eneste dag kom Vindur opp beitet likt som jeg kom fra bussen på andre siden. Vi nådde gjerdet hans likt, han travet det siste stykket når jeg kom på toppen og ropte på han :)
Beitet er et digert beite i skogen, og man må gå langt for å finne enden.

Smeden sa at han alltid visste når jeg var rett rundt hjørnet, for det slo aldri feil når han så Vindur komme labbende langt nedi bakken.

En annen gang, hadde jeg en grusom drøm om at Vindur fikk masse strøm i seg. Det var litt diffust, og jeg var ikke sikker på om det hadde med strømgjerdet å gjøre.. Våknet og kaldsvettet. Jeg fortalte kjærsten om drømmen morgenen etter.
Vi dro sammen i stallen, og da vi skulle ta Vindur ut igjennom porten, så spratt han ut i panikk. Han virket livredd.
Jeg skulle møkke imens Paal gjorde Vindur klar til tur. I boksen hans fant jeg en lang bit av et strømgjerde(!) Sikkert 50 cm lang.

Jeg har pr.dags dato ingen forklaring på hva som kan ha hendt, har spurt flere, men ingen skal ha sett noe.

R.Aina
06-10-2007, 17:54
Jeg har hatt to tilfeller med hesten min som jeg har stusset litt på. Begge gangene var hun syk med feber, men hun ble ikke syk før jeg kom til stallen. Det virket nesten som hun ventet på meg for å vise at hun ikke var bra, eller om jeg bare kom til stallen til rett tid?!? Jeg kan ikke si at jeg fikk noen følelse av at "Nå må jeg til stallen", og jeg har heller ingen faste tider jeg drar til stallen heller.
Dette er de eneste gangene hun har vært syk, og begge gangene tok jeg henne inn for å børtse henne og så kollapset hun bare.

Jeg tror nok alle har en evne, men noen er flinkere til å åpne seg enn andre... og det gjelder dyra også...noen vil prate andre ikke.

SiljeE
06-10-2007, 18:06
Sånn har jeg med hunden min også. Hun snakker veldig mye. F eks så vet jeg at hun vil ha vann, bare sånn plutselig, jeg vet når hun vil ha mat, om hun vil ut en tur til, om hun vil ha lenger tur, om hun vil ha kos, eller bare ut i hagen. Hun forteller alt om alt.

Med hesten min også, jeg merker at hun tenker på noe og hun er en hest som har UTROLIG mange ideer om hva som skal skje, hvorfor, hvordan, også om helt andre ting enn hva som faktisk skjer. Når jeg rir henne f eks på tur så bare skritter vi på en vei eller noe og plutselig uten at hun eller jeg gjør noe som helst merker jeg at hun har en ide og hva den ideen går ut på.

Modicata
06-10-2007, 18:15
Dette vil jeg ikke si er overnaturlig, det er en helt naturlig kombinasjon av kjemi mellom hest/menneske, evnen til å lese hverandres kroppsspråk, og hestens lyst til å snakke med deg, og omvendt. Jeg er ikke i tvil om at hester kan snakke med tanker, men dette ser jeg ikke på som overnaturlig.

Hadde en opplevelse med en hest jeg var hestepasser for i 5 mnd, skulle til hytta en helg, men fikk en sterk følelse av at jeg burde gå i stallen på fredags ettermiddag før vi dro. Når jeg kom ned dit, fikk jeg vite at hesten jeg stelte, skulle reise dagen etter(hesteeier hadde ikke brydd seg med å si ifra til meg). Da var det hyl og krangel før mamma gikk med på å bli hjemme med meg, mens resten av familien dro på hytta.

Hadde også en opplevelse med katten vår, Sofie, en nyttårsaften med mye snø. Hadde vært ute på jordet ved huset til mamma og dem og sett på rakettene, når vi kom tilbake til huset oppdaga jeg at jeg hadde mista mobilen min. Gikk ut for å lete etter den, men fant den ikke. Katten var med. Så spurte jeg henne, rett ut, om hun kunne hjelpe meg å lete etter mobilen. Hun gikk sin vei bare, så jeg fortsatte å lete der jeg var, men etter 5 min eller noe oppdaga jeg at hun satt stille i snøen. Jeg gikk bort for å ta henne med meg inn, hadde gitt opp letingen, og der lå mobilen i snøen rett ved siden av henne. :)

Hanna
07-10-2007, 00:14
har opplevd noe sånt, ja.

akkurat nå har jeg for eksempel en følelse av at Lukas har det helt utmerket på "sommerbeite"/utegang ennå, selv om det er kaldt. Han forteller meg det hele tiden! :) og jeg ser det på ham, han er i fint hold, hovene vokser veldig bra, har fått trivselsflekker (selv om ikke dét nødvendigvis betyr noe) osv.

når han skulle sjekkes av kiropraktor "visste" jeg at han hadde en låsning i høyre bekken, og det hadde han.

en gang for mange år siden, på rideskolen, fikk jeg en rar magefølelse på vei til stallen. det viste seg at yndlingshesten hadde hatt kolikk og var syk...

for en stund siden kom det en ny ponni på stallen. Den så fin ut den, søt ung langbeint sak, men med én gang jeg så den visste jeg at det var noe rart med den. Det var liksom bare noe galt... Det tok ikke mange ukene før den ble påvist diverse skader i alle bena og greier.

og med én gang jeg så Lukas for første gang visste jeg at han var MIN hest, min nye venn ("hei, der var du jo!" ;) ) men sånn er det vel ikke bare jeg som har opplevd akkurat :p

Harneshaug
07-10-2007, 00:16
Nope :)

Kaja
07-10-2007, 01:28
Hadde jo vært rart om alle hadde hatt evnen, sinnsykt mange som hadde hatt overnaturlige greier da i såfall. :p

Modicata
07-10-2007, 08:53
Hadde jo vært rart om alle hadde hatt evnen, sinnsykt mange som hadde hatt overnaturlige greier da i såfall. :p

Vel, jeg tror ikke det er så overnaturlig, og jeg tror alle har muligheten til å oppleve dette, det er bare ikke alle som er åpne for det, og mange ser på det som tilfeldigheter, eller som en evne til å lese hestens bevegelser, eller de legger ikke merke til det i det hele tatt.

Kaja
07-10-2007, 11:32
Det synet har jeg og.

Sussi
07-10-2007, 14:04
Det kalles empategenskaper og alle har dem i større eller mindre grad. Gaven å ta på seg andres følelser, dyr og mennesker på egen kropp. Men ikke alle kan bruke dem.

Sussi
07-10-2007, 14:37
http://www.empat.dk/

Det står her rettet om mennesker, men etter det de som kaller seg empater sier ( google er en venn) så kan de kommunisere med dyr og?

R.Aina
07-10-2007, 23:14
Det kalles empategenskaper og alle har dem i større eller mindre grad. Gaven å ta på seg andres følelser, dyr og mennesker på egen kropp. Men ikke alle kan bruke dem.

Nettopp! Bra forklart:)

Sussi
07-10-2007, 23:36
Nettopp! Bra forklart:)



Takk, takk:)

Musical Missile
18-10-2007, 01:44
For å svare på spørsmålet som startet hele debatten, JA jeg har evnen! Jeg går på dyretolkskolen til Sissel Grana nå. For å bli best mulig til å kommunisere med dyr prøver jeg å få til så mye praksis som mulig. Folk i nærområdet mitt har blitt veldig åpne for denne formen for "hestehvisking" etterhvert. Og de siste ukene har jeg pratet med rundt 10 hester hver uke!

Dyrekommunikasjon er ikke vanskelig eller skummelt. Men du må ha evnen til å være åpen for at det kan finne sted. For mer info om emnet se www.dyrekommunikasjon.no

LisaFi
18-10-2007, 02:39
Man skal jo være litt forsiktig da, mener jeg. Blir man FOr empatisk tar man inn på seg plager og laster også.

Sussi
20-10-2007, 04:19
Man skal jo være litt forsiktig da, mener jeg. Blir man FOr empatisk tar man inn på seg plager og laster også.



Ja, en slik gave kan være en velsignelse og en forbannelse...

Sussi
20-10-2007, 04:22
Ellers så må jeg også si at jeg tror dette er noe alle kan "få", dvs det blir for min del veldig feil å si "få" for jeg mener alle har det. Det gjelder bare, som nevnt før, å åpne kanalene, og høre etter., Det er ufattelig hvor mange dyr som ber om hjelp...[/QUOTE]



Nei, det er ikke alle som kan bli empater. Det er medfødt. Men det kan slumre før man lærer å vekke og skille

Å vise ematpi, medfølelse med andre kan derimot de fleste gjøre.

Men ikke blande det med å være en empat.. :)

Modicata
21-10-2007, 19:47
Nei, det er ikke alle som kan bli empater. Det er medfødt. Men det kan slumre før man lærer å vekke og skille

Å vise ematpi, medfølelse med andre kan derimot de fleste gjøre.

Men ikke blande det med å være en empat.. :)[/QUOTE]


Jeg personlig tror alle har evnen til å kommunisere med dyr. Jeg har ikke lest på linken du la inn, så jeg vet ikke egentlig hva det vil si å være en empat. Men å kommunisere med dyr gjennom bilder/tanker uten ord, tror jeg alle kan, man må bare åpne opp for det.

Sussi
21-10-2007, 19:56
En empat tar inn følelser fra dyr og mennesker og kjenner på kroppen som det var hans eller hennes egne. For eksempel kan en da føle på egen kropp at en person har smerter i beinet, man vet det ikke er ens eget og ,kan i blant plassere hvem som har smertene.

Det er forskjellige grader i det men er en måte å kommunisere på. Da man for eksempel kan sense en følelse av behag hjå dyr, eller ubehag!

Det tror jeg ikke alle kan?

Modicata
21-10-2007, 20:01
En empat tar inn følelser fra dyr og mennesker og kjenner på kroppen som det var hans eller hennes egne. For eksempel kan en da føle på egen kropp at en person har smerter i beinet, man vet det ikke er ens eget og ,kan i blant plassere hvem som har smertene.

Det er forskjellige grader i det men er en måte å kommunisere på. Da man for eksempel kan sense en følelse av behag hjå dyr, eller ubehag!

Det tror jeg ikke alle kan?

Nei, det kan nok ikke alle, kanskje..

Sagitaria
21-10-2007, 20:01
Er sånne små episoder innimellom ja..men jeg hører ingen stemmer og ser ingen bilder. får bare følelsen av ditt og følelsen av datt.

sånn som den gangen for lenge sia jeg bare MÅTTE ta inn ei følltung merr fra beitet selv om det var en mnd til hun skulle følle. Den natta kom føllet.
Men det kan jo hende hun bare benyttet anledningen :p

Sussi
22-10-2007, 08:59
Emati går på følelser ja, ikke bilder. :)

Sussi
22-10-2007, 09:00
Nei, det kan nok ikke alle, kanskje..


Jeg kjenner bare en som kan det blant mine venner, h#n fant ut om halt hest i venneflokken.

Julie og Kamy
13-02-2008, 13:04
Har jo merket at Kamy og jeg har blitt syk eller skadet på samme tid. Et eksempel er i fjor, da Kamy og jeg hadde blitt syedd m to dagers mellomrom:p Føler jeg har en spesiell kontakt med henne og Tinnfot.

Chevy&Hedda
13-02-2008, 13:18
Jeg har hatt mange sånne episoder med forhestene mine ja, men ikke så mye nå med Hedda fordi jeg ikke kjenner henne så godt enda.

Men med den ene forhesten min merka jeg at hun hadde begynnende kolikk, hun hadde ingen symptomer men jeg fikk bare en følelse av det, men eieren av hesten nektet å høre på dette. På kvelden samme dag hadde eieren ringt meg å sagt at hun hadde kolikk.

Og en annen gang så fikk jeg en følelse av at det var noe galt med bena hennes og jeg ba eieren ringe veterinær, men eieren trodde ikke det var noe galt, så etter 8 mnd med mas fra meg så begynte denne hesten å vise tegn til halthet. Da tok eieren henne med til veterinær og der fant de ut at hun hadde spatt og det hadde hun hatt en veldig lang stund...

Men jeg tror som andre har sagt at dette er kun fordi man kjenner hesten og fordi man lett kan se på små forandringer i hestens oppførsel osv at det er noe galt uten at vi egentlig er helt klar over at man merker sånne ''usynlige'' småting.

Dvergasvarten
18-02-2008, 14:17
så bra tråd :) interresant tema.

jeg tror nok at dette er noe alle har i seg i større eller mindre grad. Jeg har en del episoder jeg ikke kan forklare med noen fornuftig forklaring annet enn at det da må ha vært helt tilfeldig. Eks, en fjording jeg hadde for mange år siden veltet bøtta med pussesaker en dag før jeg rakk å ta opp børster, han veltet den aldri før eller etter dette men var helt besatt på å velte den før jeg tok oppi der og da datt det en død mus ut... og jeg HATER mus :) den dagen hadde jeg en tanke om at jeg kom til å se mus i stallen. det skjer jo rett som det er men den dagen gikk jeg rundt å ventet på at en mus skulle dukke opp og viste det seg at den lå i pussebøtta og at hesten ordnet oppi det for meg :)
Svarten er en ekstremt rotete hest i boksen sin og jeg har "kjeftet" på han (tulle-snakket-hardt til han ) om at han må prøve å bli rensligere så det blir lettere å møkke og vi ikke bruker så mye flis. og noen ganger når jeg ligger hjemme om kvelden å skal sove og ting er rolig så får jeg et bilde av Svarten som "leter" etter en løsning på hvordan han skal gjøre det renere i boksen sin, hehe, og så tenker jeg tilbake "til" han på en måte at han kan snu rompa mot veggen med mørk flekk(er en mørkere flekk på ene veggen) og dagen etter og flere dager med ulike mellomrom så har han gjort fra seg der jeg forklarte han :) kall meg gjerne gal, men jeg mener dette ikke bare er tilfeldig.

malo
18-02-2008, 23:52
Jeg tror alle har evnen hvis de vil:)